Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa 

 
Om Amalek, Jødene og Den kristne:
Han sover ikke og slumrer ikke, Israels vokter 

FRELST VED
HANS LIV!

Adolf Fenyes skildring av kampen
mellom Amalek og Jødefolket,
Nasjonalgalleriet i Ungarn

Hvert eneste levende menneske er under veis. Hele livet vårt handler jo egentlig om det, å være i bevegelse. Fra ett sted, om du vil – til et annet sted. I og fra ei fase – til ei annen fase. Fra en situasjon – til en annen situasjon. Fra denne verden – og like inn i den usynlige, den evige, den himmelske. Mot det land og til den by – der hvor roser aldri dør, slik sangeren skildrer det.
Bibelordet som vi stanser ved nå står i Romerbrevets 5.kapittel og det tiende verset. Nå skal jeg legge inn ett galt ord (med rødt, for sikkerhets skyld!) i gjengivelsen, bare for å "skjerpe" interessen og vekke tankene dine litt

For så sant vi blev forlikt med Gud ved hans Sønns død da vi var fiender, så skal vi så meget mer bli frelst ved vårt liv etter at vi er blitt forlikt.

Nei! Det står ikke sånn! Det står ikke at vi så meget mer skal bli frelst ved VÅRT liv, våre prestasjoner og anstrengelser altså, etter at vi er blitt forlikt. Men det står at vi så meget mer skal bli frelst ved HANS liv etter at vi er blitt forlikt.

Først taler verset om FORLIKELSEN mellom Gud og oss. Den forlikelse, den fredsslutning – som Gud sjøl gjorde med hele menneskeheten da han døde som vår stedfortreder på Golgata kors for 2000 år siden. Du husker sikkert profetien om denne forsoninga fra det 53. kapittel hos profeten Esaias. Skrevet 700 år før Golgata-dramaet:

Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Es 53:5.  

Der og da ble vi altså forlikt med Gud. Ved hans Sønns død – da vi var fiender. Men så kopler vi altså dette sammen med det verset jeg siterte fra Romerbrevet: Så skal vi så meget mer bli frelst ved HANS liv. Jeg skrev med hensikt VÅRT liv. For det er mange ganger sånn vi leser og oppfatter, eller rettere misoppfatter det. Som noen så feilaktig sier om den som går på Himmelveien: Begynt er ikke endt. Jeg husker det sjøl, åssen jeg tenkte og hørte da jeg var blitt en kristen og var ny på denne veien. Nå hadde Gud gjort sitt. Så nå stod det opp til meg å fullføre. For begynt var ikke endt, tenkte jeg. Og hørte jeg.
Å, du verden for en gal måte å lese, tenke og tro på! Derfor gjengir jeg verset riktig ennå en gang:
For så sant vi blev forlikt med Gud ved hans Sønns død da vi var fiender, så skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv etter at vi er blitt forlikt.

Her kan du trygt lese det som det står – og tro det som det står! Tenk, ennå sikrere enn Golgata-forsoningen, for den er det vel ingen av oss som tviler på, står forsikringa om Guds evne og Guds vilje til å bevare oss! Og denne forsikringa er tegna og oppbevart i det himmelske!  Meget mer frelst – ved HANS liv – står det. Gud sjøl er garantisten vår. Dermed kan vi som lever her i verden, her i det lave om du vil, løfte hjertets blikk oppover mens vi er under veis. Og si, spørre og svare slik salmisten sier det i Salme 121:

Jeg løfter mine øyne opp til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?
Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.
Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.

Tenk å få lov til å være redda og bevart for tid og evighet på grunnlag av det et annet menneske gjorde og gjør for oss. Ikke et vanlig, dødelig menneske med skiftende innfall som til sist blir stoppa av døden sjøl. Men av Han som var død, men som nå er levende i all evighet. Og som har nøklene til døden og til dødsriket. Åpenbaringen 1:18. 

Mange av de som kjenner de bibelske beretninger godt, husker historia om det som skjedde da det befridde jødefolket var på vei fra Egypt til Løfteslandet. Da ble de utsatt for et voldsomt angrep, anført av krigerhøvdingen Amalek. Du kan lese om det i 2. Moseboks 17.kapittel. Kunstneren Adolf Fenyes har skildra dramaet i maleriet som henger i det nasjonale galleriet i Ungarn, se bildet over.
Da angrepet ble satt inn, fikk Moses, jødefolkets leder, beskjed av Gud om å dra opp i høyda. Der skulle han være i bønn til Gud for folket. Mens medarbeideren hans Josva svingte sverdet til forsvar der i det lave. Og det fine og forunderlige var – at så lenge Moses løfta armene sine opp mot Guds trone i bønn, så hadde jødene overtaket. Men når hendene hans sank, ble det motsatt. Med seg i høyda hadde Moses to av medarbeiderne sine, Aron og Hur. Når de så og skjønte at Moses ble trøtt i forbønnstjenesten, så trådte de til og holdt de armene hans oppe - slik at bønnen, og seieren, kunne fortsette. Og denne kontinuerlige forbønntjeneste ble altså grunnlaget for jødenes seier der i det lave.
Ser du sammenhengen? Dypest sett var det altså Herren sjøl, Israels Gud, som hadde æren for at jødene ikke ble slått ned der i ørkenen. Uten Guds inngrep - så hadde frammarsjen stansa. Og løftet om å komme inn i landet hadde bare blitt tomme ord. De ble med andre ord frelst, redda, ja riktig:  ved HANS liv. Herren bevarte på denne måten deres utgang fra Egypt, og deres inngang i Løfteslandet.  Han, Herren, skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå av og inntil evig tid, leser vi til slutt i Salme 121. Det er denne sannhet som blir så klinkende klart slått fast i det verset vi stanset ved fra Romerbrevet 5, 10. Så meget mer frelst ved hans liv. 

Å, om du kunne se denne guddommelig sannhet! Ikke med det naturlige øye. Men med det øye som Lina Sandell tenkte på da hun skrev "O Jesus åpne du mitt øye"! At vi tydeligere og tydeligere kunne se HVEM og HVA vi har i Gud og i hans fullkomne frelse. Han som går ved vår side og leder vår gang, Han blir ikke trett, Han som jeg, synger vi.
For hva hjelper det vel om vi blir redda fra å drukne hvis vi like etter får beskjed om å klare resten av svømmeturen sjøl? Nei, sånn er ikke Gud. Når Han, som er vår gode, store overhyrde får tak i oss – så legger han oss på SINE skuldrer. Og så bærer han oss HEILT, og ikke halv veis - heim. Få vi tak i denne sannhet om Guds fullkomne Redningsmann og hans redningsoperasjon, da kan jeg love deg at du erfarer det som står lenger ute i det samme brev som jeg innledet med. Dette at håpets Gud fyller deg med all glede og fred i tro, så du kan være rik på håp ved den Hellige Ånds kraft! Rom 15:13.

I en tid som dette, der jødefolket nok en gang blir utsatt for voldsomme og ofte lumske angrep fra alle kanter, er det godt å trøste hverandre med at Israels vokter, Han som  frelste dem fra Amaleks morderplaner, verken sover eller slumrer.  Og at Israels vokter også er vår vokter!

Tilbake til:

 en del av:

 
 

Org. nr. 974 341 557. Frittstående, ulønnet informasjonsforetak.
E-post: tormarius@gmail.com
Daglig leder: Tor Marius Gauslaa.
Adresse: Lofthus, 4790 Lillesand.
Telefon: 90 65 64 27.