Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa 

Purim - og politikerne som ikke
ville spise Jaffa-appelsiner:
 

JØDEFORAKT
I NY KLEDNING
 
  DVD-omslag fra TNT
  Biblecollection
 

Jeg sitter med ei nyhetsmelding foran meg. Formidlet av NTB og gjengitt i Agderposten. Den handler om noe som skal ha skjedd på et nylig avholdt landsmøte i et av våre politiske partier. Et av de partier som i skrivende stund, våren 2005,  ivrer for regjeringsmakt.

        La det være sagt med en gang: Jeg ønske på ingen måte å blande meg inn i den kampen. 

        Men meldinga sendte sjokkbølger gjennom meg. Jeg spør meg: Er det virkelig mulig at voksne, opplyste og samfunnsengasjerte mennesker i et parti som også ønsker å styre andre og ta ansvar for våre felles verdier – kan tenke og handle slik det i følge denne nyhetsmeldinga gjorde? Det fortelles nemlig at det i pausen ble servert frukt og vann som alternativ til sjokolade og kaffe. Helt til en observant delegat oppdaget det israelske Jaffa-merket på en oppskåret appelsinbåt. Da ble det slått alarm. Appelsiner fra Israel er ikke forenlig med dette partiet! Bort med dem! skriver avisa. Som forteller at de allerede oppskårne appelsinene måtte fjernes fra fatet før neste pause, og nye måtte skaffes.

        Nei, dette er ikke en aprilspøk. Heller ikke et referat fra partimøte hos Hitler-kameratene, Bin Laden, Hamas eller PLO. Det er norske, såkalt opplyste, kvinner og menn som på denne måten gav uttrykk for sin holdning, forakt og hat mot det folk som dyrker og selger nettopp denne frukten. Hvilket folk? Det jødiske folk, den israelske stat og det dette folk og denne stat står for.

        Jeg vet at nevnte parti vil protestere på denne konklusjonen  som jeg trekker nå. Sannheten er ikke alltid lett verken å erkjenne eller bekjenne. Men uansett hva disse våre appelsin-etende politikere måtte si, så taler likevel handlingen deres høyt og tydelig.

        Men det finnes ikke noe nytt under sola. Heller ikke når det gjelder denne verdens syn og holdning til det folk som beriker oss med Jaffa-appelsinen. Hatet og forakten mot jødene begynte ganske tidlig. Historiebøkene forteller det. Og Bibelen forteller det. Vi husker det fra vår barndoms grønne dal da vi leste om åssen nettopp dette folket ble lagt for hat og gjort til slaver i Egypt. Åssen det allerede der ble søkt utryddet. Alle de jødiske guttebarna skulle drepes. Og etter den guddommelige utfrielse fra Egypt, kan vi følge deres utrettelige kamp for å overleve. På ”heimvei” gjennom ørkenen prøvde deres evige erkefiende Amalek å beseire dem. Men lyktes ikke. For det var og det er heldigvis en som er større og sterkere enn alle jordas herskere. Og Han som har sagt og lovet: Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo på sitt sted og ikke uroes mer. Urettferdige mennesker skal ikke plage dem lenger. 2.Sam 7:10.

        Da israelske speidere drev etterretning i Jeriko, i det land som deres fedre Abraham, Isak og Jakob hadde bodd i, ble de gjennom ”skjøgen” Rahab kjent med hvilket rykte de allerede hadde fått: Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet. Nå er det kommet over oss en redsel for dere. Alle som bor i landet forgår av frykt for dere. Jos 2:9.

        Så kjenner vi historiens gang videre. Etter Moses og Josva og Saul og David og Salomo, mannen som lot bygge Templet i Jerusalem. Hvordan nasjonen siden ble delt i to, Israel i nord, Juda i sør. Hvordan fiender inntok landet. Foretok store folkeforflyttinger. Ødela Templet. Bortførte folket. Vi kjenner historien fra gamle Babylon.  Husker sangen vi sang: Jeg vil likne Daniel! Denne stolte og frimodige jøde som ved sitt liv, vandel og visdom vant respekt og fikk stor innflytelse. Som gav oss ikke bare samtidshistorie, men også verdenshistorie. Profetisk beskrivelse av hendinger og utvikling lenge, lenge før de ble oppfylt.

        Det var etter den jødiske Purim-høytida nå i vår, mens jeg leste om jødinnen Esther og hennes fosterfar og farbror Mordekai, at nyheten om appelsin-episoden på parti-landsmøtet ble kjent. Det var ikke vanskelig å se parallellene og sammenhengen mellom det eldgamle jødehatet – og den antisemittiske ånd som tydeligvis har svevd over det mørke politikerdypet i nevnte landsmøte.

        For hva var det som skjedde i dette store Persiske verdensriket som strekte seg like fra India til Afrika? Haman, jødenes fiende, slektning av før nevnte Amalek, en av maktelitens mektige menn, rapporterte nemlig følgende direkte til Kongen: Her er et folk som bor spredt for seg selv blant alle andre folk i alle ditt rikes landskaper. Deres lover er forskjellige fra alle andre folks. De holder seg ikke etter kongens lover, og det høver ikke for kongen å tåle dem. Og han anbefalte: Dersom det synes kongen godt, så la det bli gitt skriftlig ordre om å utrydde dem. Est 3:8-13. Så fortelles det videre at Perserkongen klarerte utryddelsesplanen. Det ble gitt en skriftlig ordre nøyaktig slik som Haman bød. Planen ble forseglet med kongens signetring. Og ilbud ble sendt til alle landskapene med beskjeden: Alle jødene skulle ødelegges, drepes og utryddes, både unge og gamle, små barn og kvinner, alle på én dag, på den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden adar, og at deres gods skulle plyndres.  Alt dette står å lese i Esthers bok. Og beskrives også i andre samtidshistoriske dokumenter.

        Esthers bok er for øvrig eneste bok i Bibelen der Guds navn ikke er nevnt. Men Han er der likevel, mellom linjene om du vil, i tanker og i handling. I denne boka ser vi åssen Himmelens og jordens skaper omstyrter Gudsfiendtlige, menneskelagede planer. Han gjør det gjennom og ved hjelp av trofaste mennesker. I Guds time stod nemlig jøden Mordekai fram – og siden jødinnen Esther. Begge fikk de framskutte posisjoner i det blomstrende verdensriket. Men jødefienden Haman havnet selv i den forbannelse han hadde søkt å nedkalle over jødene. Han ble hengt i galgen han hadde latt bygge for jøden Mordekai. Den som graver en grav, skal falle i den, står det i Ord 26:27. For evig står løftet og advarselen fra Herren fast: Jeg vil velsigne dem som velsigner deg (hebreeren Abraham og hans ætt), og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes. 1M 12:3.

        En skulle tro at verden og verdensherskerne hadde lært av historien. Men det har de dessverre ikke. For etter Perserriket kom både grekerne og romerne. De invaderte og okkuperte Det hellige land.  Prøvde, både med list og med makt – å ødelegge alt som smakte og luktet jødisk.

        Alle kjenner vi teksten i juleevangeliet. Evangelisten Lukas hadde nøye undersøkt alt det han så skrev om Ham som ble født i stallen der i Bethlehem. Og hva skjedde videre? Romerrikets representant kong Herodes, også han med forbokstaven H, fikk høre ryktet om at jødenes konge skulle være født. Han sendte folk og lot drepe alle guttebarn i Betlehem og alle bygdene i omegnen, står det i en annen pålitelig beretning, skrevet av apostelen Matteus. Nok et anslag mot Guds store redningsoperasjon. Den som Herren fremmet gjennom Jesus, Marias sønn, jødenes store sønn og Guds enbårne sønn. Det var denne store planen Jesus sjøl bekrefta i samtalen med den samaritanske kvinnen ved Jakobs brønn i Sykar da han sa: Dere (samaritanene) tilber det dere ikke kjenner. Vi (jødene) tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Joh 4:22.

        Og hvem var det så som var ansvarlig for at denne fullkomment rettferdige Jesus ble torturert og henrettet som en forbryter i Jerusalem? Svaret finner vi i Apg 4:27: …både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk. Med andre ord: Hele verden skyldig for Gud!

        Mens Jesus levde, advarte han sine jødiske venner om de forhold som hersket og som fortsatt skulle herske: I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden. Joh 16:33.

        Så langt jeg kan se, gjelder denne advarselen både Jesu egne jødiske søsken, og alle dem som ved deres vitnesbyrd skulle komme til troen på Jesus. Altså oss kristne. Dette bekreftes også av andre utsagn av Herren om de trengsler som venter Guds folk i denne verden: Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Matt 24:9. Og bekreftes også i Åpenbaringsboka – der vi i det 12.kapittell i bokstavlig forstand får både overblikk og innblikk i dramaet: Kvinnen, den jødiske nasjon, som føder guttebarnet. Og dragen, anklageren, Satan sjøl, som lik Herodes søkte å uskadeliggjøre barnet. Og deretter dets slekt og alle de andre som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd. Ikke så rart altså – at trollet alltid har avskydd Gud og alt og alle som det lukter kristenmannsblod av!

        Så kunne vi fortsette historien – videre inn i vår egen tid. Gjennom alle de grufulle forfølgelsene som har vært mot både jøder og kristne. Den offisielle kirke og dets såkalte kirkefedre og mange nasjoner har et tungt ansvar og en blodig historie. Korstogene er ett av kapitlene i den.

        Og så, nok en gang, i vår egen tid, dukket det opp en jødehater hvis navn begynte på H. Ikke Haman. Ikke Herodes. Men Hitler. Det var i det såkalte kristne Europa, der erstatningsteologien ble plantet, vokste og fortsatt dyrkes, at 6 millioner jøder ble drept. Ofte i Guds navn!

        Men ingen kan utrydde det folk som Gud Herren har kalt ved sitt eget navn. Sjøl etter den mørkeste natt kommer det en soloppgang. Et daggry. Gud har gitt jødene, oss kristne – og den ganske verden et løfte om at Rettferdighetens sol skal gå opp – med legedom under sine vinger.

Se, Han kommer, Han som alle tiders floker løse kan, synger vi:
Fredens morgen uten skyer bryter inn.
Ja, Han kommer, å min sjel, og setter alle ting i stand,
Jeg vil lytte etter lyden av Hans trinn!   

Når det skjer, da skal dere  gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset, lover profeten Malakias (Kap 4:2).

        Da tror jeg alle skal få lyst til å spise appelsiner. Og jeg tror det blir nok til alle. Gule. Saftige. Søte. Og vitaminrike appelsiner. Dyrket i Løfteslandet Israel.

Kanskje påklistret hedersmerket ”Jaffa”.  

Sist oppdatert: søndag 24.februar 2013

Tilbake til:

 en del av: