Evangeliske artikler

Av Tor Marius Gauslaa

Bak stjerners myriader jeg en herlig bolig har:

O Store Gud!

Denne andakten holdt jeg i Studio Norge 4.juni 2023! Derfra ble den lagt ut på You Tube.

Med Skriftens ord sier vi: Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menigheten.

Da jeg var ny på Veien som en troende: Hørte og sang med i Levi  Petrus sin sang Løftene kan ikke svikte, nei de står evig fast.
Vidunderlig tekst – under vandringas skiftene forhold.
Kom til å tenke på den sangen forleden kveld mens jeg så et interessant program på NRK.
Det handla om universet, med Brian Cox. Og tittelen var Big Bang – før soloppgangen. Her var det snakk om å finne svaret ved å se 13,8 milliarder år tilbake i tid, til det store smellet.

Et fantastisk program – med fascinerende bilder fra det store uendelige rom rundt oss.
Nå sier jo Bibelen til oss – at vi dypest sett ikke har det synlige og det timelige for øyet. Men det usynlige, det evige.

Så kan vi bruke Troens øye og Troens øre til å se og høre det som øye ikke så og øre ikke hørte: Hva Himmelens Gud har beredt for oss mennesker. Til deg. Til meg. Derfor, tilbake til sangen jeg nevnte i starten:

Jeg mimrer litt fortsatt fra de første åra som en kristen: Gjør du som Abraham gjorde, sang vi og synger vi. Sku imot himmelen opp! Og mens du stjernene teller: Vokser di tro, ditt håp. Herlig «drivstoff» for hjertet vårt. På Veien gjennom livet til den himmelske herlighet.

Kjennskapet til, og vissheten om hva som venter oss evighetsvandrere gjør noe med oss og i oss. Litt meir sang-mimring:
Bak stjerners myriader jeg en herlig bolig har. Som Jesus Kristus nå bereder meg. Og når den snart er ferdig – jeg med glede den inntar. Ved tanken nå mitt hjerte fryder seg.

Legg merke til jeg-formen. Ikke bare en teori – men noe som angår oss. Personlig. Salmisten hadde også sett mesterverket fra Han som talte – og det skjedde. Fra Han som bød – og det stod der.  Vi leser fra Salm 8:4 og 5:

Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort, hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!

Og videre fra  Kol 1:15-17 – om Sønnen, om Herren Jesus:
Han som er et bilde av Gud den usynlige, den førstefødte fremfor enhver skapning for i Ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er det skapt ved Ham og til Ham, og Han er før alle ting, og alle ting står ved ham.
Hva vil jeg med alt dette. Spør du kanskje. Jeg vil så gjerne at du skal se Mesterens mesterverk. La deg imponere av det du ser. Presisjonen. Det fullkomne. Det uforståelige. O store Gud!, Gjør du som Abraham gjorde. Så vokser din tro, din tiltro til Mesteren. Slik Kong Salomo  lærte oss: Ordsp 9:10:
Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.

Å frykte Herren…(Yirat HaShem ortodoks jødisk Bibel). Det handler om å ha respekt, ha tillit til, Skaperen. Mesteren. O store Gud!
Men ikke stans der. Det er bare første trinn i Troens vandring. For fortsettelsen lyder: Og å kjenne Den Hellige er forstand.

Dette å kjenne handler i denne sammenhengen – meir enn det å vite, forstå og erkjenne. Det handler om det tette, personlige forhold vi har – til Han som er bildet av Gud. Til Sønnen. Til Herren Jesus. Frelseren vår. Skaperen.
Det forhold Han har til oss. Det du har til Ham. Et kjærlighets-forhold i ordets dypeste og edleste betydning. Et gjensidig dus-forholdet.
Du husker hva Herren Jesus sa: Joh 10:5,14 og 27::
….Han kaller sine får ved navn og fører dem ut.
Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,-
Og:  Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,

Lykkelig det menneske som kan si, slik fårehyrden og kong David sa det:  
-Herren er MIN hyrde. Meg fattes intet.
Så kan du lytte til, og fatte tiltro til det Jesus vil – og det løfte Han gav oss
(Joh 17:24) da Han samtalte med sin Far og sa:

Jesu ord. Joh 17:24:
Fader! jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt mig, være hos mig, forat de skal se min herlighet, som du har gitt mig, fordi du har elsket mig før verdens grunnvoll blev lagt.

Langt, langt tilbake, altså.
-13,8 milliarder år før soloppgangen og det store smellet, sa de i det fjernsynsprogrammet jeg fortalte om fra starten av.

Du som følger oss nå, her på Studio Norge: Har du tiltro til at Det er Gud sjøl, som i Jesus Kristus har frelst det, så vit også at Han har besegla deg med sin Hellige Ånd – og gjort, slik vi kan lese det i 1 Joh 5:20: Gitt oss skjønn til å kjenne den Sanne, og vi er i den Sanne, i hans Sønn Jesus Kristus. Denne er den sanne Gud og det evige liv.
Jeg innleda denne andakten med å sitere litt fra Levi Petrus sang om å gi akt på de urokkelige løftene som Gud i Kristus Jesus har gitt oss: Sku blott mot Himmelen opp. Så vokser din tro og ditt håp.

Bibelen kaller den veksten for det å vokse i nåde og sannhet. En sunn, men ofte smertefull vekst. Døperen Johannes erfarte det. Joh 3:30: Han skal vokse, jeg skal avta.
Broder Peter erfarte det: 2Pet 3:18. Han anbefalte: men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham være æren både nå og til evig tid! Amen.
Broder Paulus erfarte det – og fikk beskjeden: -Min nåde er deg nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet……2Kor 12:9.

Og i denne smertens vekst er det godt å kunne gi hverandre nok et ord fra Herren. Du finner det i Rom 3, vers 23 og 24:
-alle har syndet og fattes Guds ære, og de blir rett ferdig gjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.

AMEN!