Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa 

  Den fyrste song eg høyra fekk:

 LOVSANG
 UNDER
 HEIMTUREN

Det kunne være fristende å begynne denne andakten med Per Sivles kjente og kjære strofer i "Den fyrste song eg høyra fekk".
For det skal handle om den fyrste songen i denne artikkelen. Det er faktisk en av verdens aller første nedskrevne sanger det dreier seg om. Millioner av mennesker sang den første gang. For vel tre og et halvt tusen år siden. Og mange har sunget den siden.

Det spesielle med denne sanger er at den aldri blir glemt. Den har vært lest og sunget i generasjon til generasjon siden. Og kommer til å lyde fra glade menneskestruper i tid og i evighet.

Jeg tenker på Bibelens første sang. Den som Moses, søstera hans Miriam – og resten av Israel-folket stemte i der ved Rødehavets bredd. Etter at de var befridd og utfridd fra århundrers slaveri i Egypt. Og etter at de var blitt vitner til et av de store under som bare Den allmektige kan gjøre: Han som skilte havet på en slik måte – og på et slikt tidspunkt - at millioner av befridde slaver kunne krysse det. På tørr grunn. Og som lukket det igjen – over det forløste folks motstandere.
Nå var de på heimvei, på vei oppover - mot løfteslandet der i Ka’anan. Israels land. Landet med stor L som noen av oss pleier å si. Det land som Den allmektige sjøl kaller for Det fagreste av alle land. Esekiel 20:6,15. Den som har vært der, og den som med sitt hjerte ser Guds gjerning, hans løfter og hans finger nettopp der, skjønner godt at landet bærer nettopp dette navnet: Det fagreste av alle land!

Hva slags melodi sangen hadde, er det vel ingen som veit. Men at det var seierstoner, takkesang og kongejubel som runget, er det ingen tvil om. Og teksten kjenner vi. Den er gjengitt i 2.Moseboks 15.kapittel. Exodus – kalles boka. Utgang betyr det. Utgang fra slaveriet. Og underforstått, inngang og oppgang til frihet. I det sted, i den posisjon og tilstand som Den allmektige Gud ville og vil ha nettopp dette folket.
Vi stanser vet ett av versa her. Det trettende. Et vers som med all, og nesten overdreven tydelighet viser HVEM det er som handler med det utvalgte og utkalte (og i denne verden også det utskjelte) Israel-folket. Hør hva de sang:

DU fører ved DIN miskunnhet det folk som DU forløste;
DU leder dem ved DIN kraft til DIN hellige bolig.

For en tekst! Les den – igjen og igjen. Helt til den sitter inne i deg! Sånn at du gjør den til DIN sang gjennom ditt liv og din vandring. Dette er nemlig en sang og tekst som ikke bare angår og gjelder jøden som folk og enkeltperson.  Den gjelder deg også! Du som i ditt hjerte vil høre Gud til.

For hva var det de hadde felles – disse frigjorte, disse jødiske slavene som nå var befridd? Hør nå, for dette kan være vanskelig å forstå sånn i første omgang. For nå skal jeg bruke det som kalles for Kana’an-språket: De var alle som en forløst ved Lammets blod!

-Nei, nå skjønner jeg ingenting, sier du kanskje.

Jeg skal forklare: For at Gud skulle få folket ut fra slaveriets jerngrep der i Egypt, måtte han bruke harde virkemidler mot Farao, makthaveren der. Så harde at Han varsla at alle førstefødte, mennesker og dyr, skulle miste livet. Det fantes bare en måte å berge seg på! Og det var å søke tilflukt i de hus der en stedfortreder allerede hadde dødd! Og stedfortrederen – hvem var det? Hør nå: Et lam! Et uskyldig, feilfritt lam eller kje som husfaren hadde plukket ut. Og som husfaren sørget for å slakte på ei bestemt tid i full offentlighet for og i familien sin. Blodet fra dette lammet skulle så strykes på dørkarmen – oppe og på sidene. Og så skulle innbydelsen gå ut. For Gud hadde sagt at nettopp dette blodet skulle være et tegn og beskyttelse mot ødeleggelsens dødelige dom: -Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. 2Mos 12:13.

Alle, absolutt alle, som søkte tilflukt bak disse dørene der Lammets blod var å se, hadde Guds eget ord på å bli bevart fra den grufulle dødsdommen.  Eneste betingelse var at de var, ja riktig: Innenfor! Og der kunne de triumferende si, slik apostelen Paulus uttrykte det siden: Er Gud for oss, hvem er da imot oss? Rom 8:31.

Denne troens store visshet var på ingen måte avgjørende for deres sikkerhet. Hadde de bare tro og tvil nok til å gjemme seg, søke tilflukt, til å la det bære eller briste – bak og innenfor denne døra, så var tvilerne like sikre som de troende. Hvorfor? Fordi Gud, rett forstått, ikke var interessert i å se dem og deres tvil eller tro. Nei, han var bare interessert i Lammet! Det uskyldige Lam som hadde satt livet til – for at de andre skulle leve. Unnfly dommen. Bli fridd ut fra slaveriet. Og ført inn i og til FRIHETEN der hvor Gud ville ha dem!

Nå ser du sikkert den røde tråden i Bibelens redningsoperasjon. Nå skjønner du sikkert den dype betydning i Isaks spørsmål til pappa Abraham på veien til offerstedet: Hvor er lammet?  Og Faderens svar: Gud skal sjøl utse seg lammet, min Sønn! 1Mos 22:7-8. Så lar du tankene gå derfra og inn i dagens tekstsammenheng om husfaren og lammet der i Egypt. Og like inn i tida da Johannes døperen igjen og igjen brukte munn og pekefinger på rett måte: -Se der Guds lam som bærer verdens synd! Det var Jesus han pekte på og talte om. Det eneste menneske i denne verden som verken var eller ble infisert av syndens gift. Stedfortrederen som skulle ofres, slaktes om du vil, nettopp i den høytid da jødene feira og mintes utfrielsen fra trelldommen i Egypt. Da de slakta og åt, ja, nettopp: Påskelammet. Lammet som var FOR dem – ble også  Lammet I dem. Tydeligere bilder kan vel ikke Gud gi oss! Og er du fortsatt i tvil, så hør og les åssen Paulus i sin påskehilsen i 1Kor 5:7 bekrefter Guds-åpenbaringens røde tråd: …for vårt påskelam er jo slaktet: Messias!

Og dermed er ringen slutta. Tilbake igjen til "Den fyrste song Gud høyra fekk" ved sin førstefødtes sønns vogge der på strandkanten øst for Det røde hav. For gjennom denne sangen ble det bekrefta at Gud, vår frelser og herre, ikke bare er Troens opphavsmann, men at Han også er fullenderen. Garantisten at han også er den som fullfører rednings-prosessen!

Da seierssangen bruste fra de befridde første gangen, hadde de altså erfart at det dyre Lammets blod virkelig hadde beskyttet dem fra dommen. De hadde alle det samme lammet inne i seg. Og med egne øyne hadde de alle sett, ja nettopp: Herrens frelse. Samme gjerning og samme navn som det Jesus fikk: -Du skal kalle ham Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder, var den beskjed Josef fikk. Navnet Jesus, Yeshua, betyr nettopp Herrens frelse.

For det er nettopp denne frelse og denne redningsmannen seierssangen handler om! Gud hadde sagt hva og hvordan Han ville gjøre det.  Jeg vil, jeg vil, jeg vil! Slik lyder det igjen og igjen i løftene fra han. Les det sjøl i 2 Mos 6: 6-8. Nå hadde de erfart at Løftene kan ikke svikte. Og derfor jublet de sin takk til sin Gud, til Jahve. Til Han som presenterte seg for Moses med Jeg er. Jeg er den jeg er, for å si det tydelig nok.

Du er den som fører det folk som du forløste. Det jødiske folk – ja! Og alle dem som tar imot deg, alle oss andre som stoler på Jesus, på Guds egen frelse. Du fører ved din miskunnhet. Slik det bekreftes i Titus 2: Det er din nåde som opptukter oss til å vandre og leve slik vi bør. Det er ved din kraft, Den Hellige Ånds kraft, at dette skjer. Og målet er klart nok: Din hellige bolig omfatter også noe langt mer enn det geografiske løfteslandet Israel. Din bolig er dypest sett nærheten, plassen for hvert eneste menneske der ved og i Guds eget hjerte. Tydelig uttrykt av Herren sjøl: Fader! jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt meg, være hos meg! Joh 17:24  

Med troens øye er vi allerede der – på det himmelske Zions berg, i det himmelske Jerusalem, hos den utallige engleskaren, hos mellom-mannen Jesus, hos Gud, den rettferdige dommer. Men en dag, når kroppen vår, hytta vår, ikke kan mer - då forfremmes vi til herligheten der heime. Til en spennende evighetstilværelse i Guds hellige bolig.

Der skal sangen bruse fortsatt, som lyd av mange vann. Og da tenker vi ikke bare på den sangen vi har dvelt ved her. Da aner vi bildet av glasshavet der ingen bølger slår. Det klare krystall. Ispedd erfaringer fra vandringa heimover. Der så mange og så mye ble lutra prøvelsens ild.

Sangen er blitt rikere under marsjen. Nå heter den også Lammets sang! Åpb 15:3.

Slipp Jesus inn og slipp Jesus til. For Han har lovt – at får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri! Joh 8:36. For Han er den som ved sin miskunnhet har lovet å føre og lede sitt forløste folk folk ut fra fra trellekårets bolig - og opp og hjem til sin og til vår himmelske, hellige, evige bolig.

Kom og bli med i sangen og i marsjen du også!

Tilbake til:

 en del av:

 




Org. nr. 974 341 557. Frittstående, ulønnet venneforetak som samler inn og formidler gaver til evangelisk velferdsarbeid for og blant fattige i Sør-India. Hver gavekrone blir videresendt uten fratrekk av noe slag.
E-post: se eller klikk her
Daglig leder: Tor Marius Gauslaa
Adresse: Lofthus, 4790 Lillesand
Giro:

Telefon: 37 27 00 94/90 65 64 27
Medlem av Innsamlingskontrollen i Norge

 Kvalitetssikrer innsamlinger