Evangeliske
artikler |
Det var Det gamle testamente vår Herre Jesus refererte til da han holdt Bibeltime for Emmausvandrerne: -Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham..leser vi i Luk 24:27 Navnet Ester
betyr stjerne. Og jødiske lærde mener at en av dette ordet eller navnet også
kan utlede dette å skjule – fordi Ester ble skjult i fosterfaren
Mordekhais hus.
Esters bok
beskriver ei spennende og skjebnesvanger tid for det jødiske folk der i det
persiske verdensrike. Den mektige Haman var i ferd med å pønske ut en
djevelske plan: Massutryddelse av jødene. Lik den Hitler drømte om i sitt
verdensrike 2-3 tusen år seinere.
Men midt i dette
sataniske mørke fantes det altså en stjerne! Ester. Skjult, riktignok, men
skjult for å bli åpenbart på et bestemt tidspunkt. Hun bar nemlig på en
hemmelighet: Sannheten om hvilket folk og hvilken ætt hun tilhørte! Est
2:10. Men da mørket tetnet og før uværet brøt løs, førte Herren denne
skjulte juvel inn på arenaen. Og brukte Ester slik han hadde tenkt lenge,
lenge før! Som fosterfar Mordekhai sa det: For om du tier stille i denne
tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet
sted….. Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har
fått dronningverdigheten? Est 4:14.
Og så, nok en
gang i Guds time, skulle det altså bli kjent at hun var jøde. Og det
redningsredskap som Herren hadde klart der og da! Å, du forunderlige Gud!
Sånn er han. Han vet å utruste, kalle og bruke sine medarbeidere også i dag.
Både blant jøder og i menigheten. Derfor er det så viktig for hver enkelt av
oss verken å sakke akter – eller å løpe foran Gud i tjenesten. Men at vi,
lik Ester, er på rett plass til rett tid. Klare til å fungere i de gode
gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre(ikke
løpe) i dem. Ef 2:10. For det skjedde -
det som Skriften advarer mot i Sak 2:12: Den som rører ved dere, rører
ved hans øyesten. Det er Israels folk det tales om, det er det folket,
den nasjonen, som er Herrens egen øyestein. Og det var denne øyesteinen
jødehateren Haman nå var kommet for nær. Gud måtte blunke. Han hadde
bakketroppen klar: Ester. Og resultatet ble at det ble Haman, og ikke jøden
Mordekhai som måtte dingle i galgen. Sånn var Gud. Og
sånn ER Gud.
Blant de alle
fleste av verdens nasjoner og folkeslag finnes det fortsatt ”skjulte
stjerner”. Vi kan bruke det om jødene. Jeg ser foran meg for meg bildet av
den lille gutten som sammen med andre av sitt folk ble jaget ut fra gettoen
i Polen. Han holder hendene opp – slik soldatene forlangte. Du ser frykten i
det lille barneansiktet under skyggelua. Tynne bein med halvstrømper på. Og
på brystet hans, der foran hjertet, ja, nettopp: Stjerna. Skammens stjerne
for mange den gang. Ærens stjerne for Gud. Og vi kan
anvende dette med de skjulte stjernene om alle de gudfryktige mennesker
som lever stille og anonyme, ja nesten skjult i blant oss.
Men også for dem
kommer det en Guds time da stjerna skal stråle fram. For Guds ord formaner
oss til å være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang
og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden. Fil 2:15.
Det var akkurat slik Ester framstod. Derfor vant hun også godvilje hos
alle som så henne, står det i vers 15.
Den dag i dag
minnes jødene det som skjedde den gang da Herren brukte dronning Esther og
fosterfaren hennes Mordekhai til å redde jødefolket fra utryddelsen. Det
skjer under Purimdagene, slik foreskrevet i Est 9:26-32: Disse dagene
skulle minnes og feires gjennom alle tider, i hver ætt og i hvert landskap
og i hver by… disse purim-dagene skulle ikke falle bort blant jødene, og
minnet om dem aldri opphøre blant deres etterkommere. ….Slik
ble disse forskriftene om purim-festen fastsatt som lov ved Esters bud, og
det ble oppskrevet i en bok. Selv om navnet
Gud ikke finnes sånn direkte i Esters bok, vitner den likevel, både gjennom
ordspill og innhold, klart og tydelig om den Gud som Ester trodde på og
vitna om. Tilbake til: |
Kvalitetssikrer innsamlinger
|