Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa 

  Ingen skal - og ingen kan
  rive deg ut av Mesterens hand

 
 HANDA –
 som holder deg fast

HANDA. Ordet sier deg noe. Straks, inne i deg, får du se bildet:
Barnehanda. Utviklet og formet bare en snau måned etter at barnet ble unnfanget i mors liv. Den lille handa til barnet ditt, den du holdt da de var små og trengte ei hand å holde i.
Mors hand. Myk og kjærlig. Preget av livet der heime.
Fars hand. Fast og trygg. Merket av arbeid og år.
Din elskedes hand. Den du holder fast i – gjennom gode og vonde dager.
Den allmektiges hand, synliggjort, personifisert om du vil, i Herrens hand.

Alle forteller de noe. Noe fint. Noe godt. Noe vemodig og sårt kanskje. Men sikkert er det at i hvert fall en av dem, Guds hand, taler om noe trygt og fast.

Fire sangtekster står for meg. Alle forteller de noe sant og vakkert om dette forunderlige symbol og det imponerende redskap handa representerer: 

• I Herrens hender, i Herrens hender, der får jeg hvile, der er jeg trygg.
• Gje meg handa di ven når det kveldar Det blir mørkt og me treng ei hand
• Vi to skal gå i motvind gjennom nattsvart mørketid - men eg er’kje redd for mørkret når du holder handa mi!
• Mot syndere strekker den seg - Den hand som ble såret for meg

Igjen sier jeg: Se nå for deg disse hendene. Studer dem – og la minnene tale: Barnehanda, mors hand, fars hand – din kjæres hand. OG GUDS HAND. Den faste, allmektige, aktive og trygge Frelserhand. Såret for deg – men virksom i det høye og her i det lave!

La oss følge den litt – helt fra begynnelsen av – slik den ble synliggjort for oss da Gud selv tok tjenerskikkelsen på seg. Vi kjenner beretningen fra Lukas 1:31-35 der Maria fikk bud fra Himmelen: Du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn…. Og så beskrivelsen av hvordan dette skulle skje: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.  

Se for deg Herren som foster. Handa hans allerede da. Bare en snau måned etter befruktningen, begynner nemlig håndledd og fingrer å utvikles, sier fagfolket. Da jeg bare var foster, så dine øyne meg Salme 139:16. Og Hebr 10:5: Et legeme laget du for meg.

Det gikk nøyaktig som Herrens engel hadde sagt. Hun fødte sin sønn og Guds sønn der i Betlehem. Og om årene som fulgte – står det så enkelt og klart at Jesus gikk fram i visdom, alder og yndest. Hos Gud og mennesker. Es 49:1 og 5. Lukas 2:52.  

Alt har Han (Den allmektige altså) gitt i hans hand, sa Johannes døperen om Jesus. Johs 3:35. Det er så du kan ane og høre triumfen fra Salme 118:15 og 16: Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt; Herrens høyre hånd gjør storverk. Herrens høyre hånd opphøyer, Herrens høyre hånd gjør storverk. 

For det var nettopp storverket, Guds Mesterverk (Ef 2:10) Jesus var kommet for å gjøre. Slik det også var sagt i programerklæringen hans, gitt fra evighet av: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg (eller – slik det visstnok også kan leses: er meg fore-skrevet) – for å gjøre, Gud, din vilje. Hebr 10:7.

Gjennom hele sitt virke var Han bare opptatt av dette ene: ikke å la seg tjene, men selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange. Matt 20:28. 

Så kan vi følge ham i vandring og i tjeneste. Til synagogeforstanderens hus, der døden hadde gjort sitt inntog. Larmen og sorgen var så ufattelig stor. Men alt ble forandret – da Jesus kom inn! Markus 5:41: Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier deg: Stå opp!  Og straks stod piken opp og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Hvilken hand tror du Jesus brukte da han tok den døde ved handa? Nettopp! Den vi leste om i Salme 118. Herrens høyre hånd gjør storverk og opphøyer! 

Så går vi til de sørgende i Nain. Herren led med denne fortvilte enka som hadde mistet sin eneste sønn. Og Herren handlet: Han trådte til og rørte ved båren, … og han sa: Du unge mann! jeg sier deg: Stå opp! Luk 7:14

Og slik kan vi fortsette: Han rørte ved og renset den spedalske. Åpnet øyner og ører på blindfødt og døv. Der hvor andre såkalt Skriftkloke brukte fordømmelsens pekefinger (det skjer dessverre fortsatt) mot ulykkelige, bøyde Jesus seg ned og skrev med fingeren i sanden. Før han frikjente henne og gav henne en ny start.  Han brukte også handa til å løfte Peter opp fra dødens favntak der i bølgekavet på Gennesaretsjøen. Og forsikret oss alle: Ingen skal, og ingen kan rive deg ut av Frelserens og Guds allmektige hand!
Joh 10:28-29. 

Og så skjer det – at Han, den eneste, helligste og reneste blir arrestert. Mishandlet. Skjendet. Spottet. Forkastet. Og til slutt: Naglet fast til forbannelsens tre. Apostelen Peter oppsumerer det slik: Han som blev forrådet etter Guds besluttede råd og forutviten, ham slo dere i hjel, idet dere naglet ham til korset ved urettferdiges hender. Apg 2:23.

Hele verden, jøde og hedning, var med på å gjennombore Guds, Skaperens egne hender!

Men Mesteren brukte dem, også på korset. Gav åpen invitasjon til de to dødsdømte røverne som hang på siden av ham. Armene – og hendene ut til dem begge! Kom! For nå er det ferdig! Straffen ble lagt på Ham – for at vi skulle ha fred.

Og så lyder det triumferende på Golgata-høyden: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd!

Eg er’kje redd for mørkret – når DU holder handa mi! 

Og om ikke før, så i oppstandelsens morgen der blant Jesu venner, forstår vi så klart den dypeste oppfyllelse og betydning av Herrens løfte i Es 49:16: Se, I begge mine hender har jeg tegnet (”engraved”= gravert) deg, dine murer står alltid for meg!  

Mesterens naglemerkede hender talte – og taler. Det var disse hender den himmelske Yppersteprest løftet til velsignelse over disiplene der i avskjedsstunda ved Betania.

Herren velsigne deg og bevare deg…Herren la sitt åsyn lyse over deg…4Mos 6:24 -26.

Det er makt i de foldede hender der ved Nådens trone i det høye: Derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem. Hebr 7:25 

Mennesker kan svikte. Og bønnen vår kan opphøre. Men Han som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene (Hebr 8:1) sover ikke og slumrer ikke. Salme 121:4. I tiltro til Ham – kan vi derfor nyte hvilen i Hans fullbrakte verk.  Hebr 4:10. 

Skulle du fortsatt tvile på at du, ja, nettopp du - er Herrens mesterverk, så slå opp, les og tro hans kjærlighetserklæring til deg i 5Mos 33:3: Ja, han elsker sitt folk; alle dine (Guds) hellige er i din hånd. Derfor synger alle de sangene jeg nevnte i starten. Sjøl innfor døden kan vi si:

                   Eg er’kje redd for mørkret når du holder handa mi, Gud!

Tilbake til:

 en del av: