Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa

Mange "Marta-er"
samlet til møte i
India, der
Hjerte Til Hjerte-
arbeidet foregår.

Åpne din
hjertedør for JESUS

Vi skal stanse ved en stor begivenhet. En begivenhet som skjedde for mange, mange år siden, da Jesus fysisk sett levde og vandra blant oss. En begivenhet som egentlig har skjedd mange, mange ganger siden. Og som faktisk kan skje igjen. Her og nå! Det jeg snakker om – er det som skjer når den samme Jesus kommer merkbart nær til noen. Og når hjertedøra blir åpna for Han.

Det er en slik begivenhet som Lukas, en av evangelieforfatterne beskriver for oss. Det står i kapittel 10 og vers 38. Der leser vi: Mens de var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
De var på vandring, står det. Det var altså Mesteren, Jesus, eller for å si det på jødenes eget språk: Yeshua - og de som fulgte ham som var i bevegelse. Ivrig opptatt med å spre det glade og gode budskap om Guds frelse og Guds frelser. Og så lyder det så klart: En kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
Tenk hvor forskjellig det lyder fra det vi husker fra Juleevangeliet i den samme boka: Det var ikke var rom for dem i herberget, leser vi der. Lukas 2:7.

Nå finnes det mange beretninger i Skriften om mennesker, kvinner og menn, som ved ulike anledninger og på ulike måter ønsket Jesus velkommen. Det bekreftes av de mange som fulgte ham: Enkeltmennesker som han hadde hjulpet og helbredet, søkende mennesker, store folkemengder og disiplene, både enkeltvis og som gruppe.
Men i det verset jeg har henvist til over, får Herren den største, beste, varmeste og klareste velkomst som vel kan gis. Også, og ikke minst i symbolsk betydning: Først nevnes kjønnet: En kvinne. Så egennavnet Marta. Så HVA hun gjorde. Og HVEM hun gjorde det mot! Enklere og mektigere symbolikk kan vel neppe finnes.

Menneskelig talt, så var Herren avhengig av at noen virkelig åpnet døra for ham. Gav ham mat. Et sted å kvile. Ei seng. Ei pute. For Han som hadde skapt alt og som holder oppe alt, Han hadde gitt avkall på alt. For å søke, finne og vinne oss mennesker. Marta åpnet ikke bare heimen sin for Frelseren! Hun åpna hjertet sitt for Ham. Sinnet sitt. Personligheten. Familielivet. Privatlivet. Alt!

Jeg tror ikke det er tilfeldig at det nettopp er ei kvinne som omtales som døråpneren for Herren. Kvinnen var der - tidlig i virksomheten hans. Og kvinnen var der ved avslutninga! Ved korset. Og ved grava! Matt 27:55 og Lukas 24:22. Å, som vi mannfolk- kristne har undervurdert og nedgradert dere kvinner opp gjennom tidene!
Uten å fornærme noen, må det vel fortsatt kunne hevdes at det nettopp er KVINNEN som preger heimen. På godt og på vondt. Vi som hører til den godt voksne generasjon, husker vel alle hva vi ropte, eller rettere: HVEM vi ropte på, da vi åpnet døra der heime: Mamma! Ikke fordi vi ville henne noe spesielt. Måtte bare vite at hun var der! Og var hun til stede, da var alt vel!

Jeg tror Marta var en slik person. En heimens støtte - for bror Lasarus. Og for søster Maria. For nabolag. For alle som var der og som kom der. Aktiv. Ansvarsfull. Dyktig. Tydelig. Ei som spredte trygghet, varme og stabilitet rundt seg.
Opp gjennom tidene har det vært mange Marta-er. Vi kjenner dem fra historien. De har satt sine gode spor etter seg. Sangskattene taler sitt tydelige språk. Likeså vitnesbyrdet fra mange såkalte "store" Guds menn som vitner om hvilken skatt de fikk med seg. Nettopp fra mor, bestemor, søster, tante eller hustru. Fra et kvinnehjerte som selv hadde tatt imot Herren. Og som av den grunn, som et troverdig vitne, kunne anbefale Mesteren. Fra hjerte - til hjerte.
Marta betegnes som en "lady", altså en høflig, ærefull titulering. Vi aner noe om karakteren hennes gjennom denne karakteristikken. Og fryder oss over at Herren kjenner oss til bunns. Og at han kaller sine får ut ved navn. Joh 10:3. Som den gode Hyrde han er, kjenner han sine - og kjennes av sine. Joh10:14. Kan du tenke deg noe så godt, noe så personlig, som det å bli kjent og husket - ved navn!

På et kurs jeg deltok i nylig, understrekte foreleseren nettopp dette! Prøv å huske navnet til den enkelte, sa han. Det gir trygghet og skaper tillit. Det er den enkelte som betyr noe. Ikke bare gruppa og mengda.
Når en blir eldre, har en lett for å glemme navn. Men det gjør aldri Jesus. Han husker og kjenner navnet til hvert eneste menneske.

I sin "vandring" i denne vår verden, er han fortsatt på leting etter hjerterom som vil huse ham. Han er interessert i komme inn under skinnet vårt, som vi sier. Inn til alle mennesker. Kvinner og menn. Gammel og ung. Jøde og hedning. Han gjør ikke forskjell på folk. Han søker og leiter med ett mål for øyet: Å redde oss. Tale vennlig til oss. Fortelle oss at han elsker oss. Minne oss om at han har åpna Himmelporten for oss. Betalt billetten heilt fram. At han er klippen som ble knust for oss. For at vi kunne finne ly hos ham. Føre oss over fra vantroens mørke til Himmelens lys. Fra den evige død til det evige liv. For å gi oss det "vann" og den "mat" som hjertet vårt trenger gjennom livsferden. For å tilfredsstille det innerste i oss. For tiden og for evigheten.

Det er to sider ved det å ta imot Jesus i vårt hus. Han blir ikke bare lukket inn i oss. Vi blir også lukket inn hos ham. Like inn i Guds hjerte. ...dere i meg, og jeg i dere, forklarer han selv. Tenk hvilken sikkerhet det er, dette at vi er gjemt i og hos ham der ingen og intet kan støte oss ut! Og at Han, ved sin Hellige Ånd, virkelig har tatt bolig i vårt indre. Med løfte om ikke bare å virke FOR oss der i det himmelske. Men også I oss her i det lave! Aldri blir vi vel ferdige med å grunne på hvor FULLKOMMENT Jesus frelser alle dem som kommer til ham og som åpner hjertet sitt for ham! DU kan vende deg til ham, slik som du er, og få del i alt dette her og nå! Mens du lytter til andakten. For også i dag er Jesus "på vandring". Usynlig, riktignok. Men likevel merkbar. Hørbar. Han har selv sagt det om sin Hellige Ånd: Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden. Joh 3:8.
Hører du den milde susen i sinnet ditt? Kjenner du kallet fra ham? Han banker på hjertedøra di. Høflig. Avventende. Lengtende. Spørrende. Slik han stod der foran Martas dør. -Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn...sier han i Åpenbaringsboka 3:20. Han elsker deg med en evig kjærlighet. Han har betalt skyldbrevet, regninga di. Lengter etter samfunn med deg. Han både vil og kan forandre og forvandle livet ditt. Kan gjøre mer enn det vi fatter eller forstår.

Alle som har tatt imot han - kan bekrefte alt dette! Derfor spør jeg med frimodighet: Er det rom i ditt hjertes herberge - for Han? Ikke for systemer eller medlemskap eller hva det måte være. Men for Den levende Guds Sønn: Jesus Messias! For innbydelsen står der fortsatt, slik den også stod for Marta da hun tok imot Ham i sitt hus: : .. den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt! Åp 22:17.

Kjære Marta! Takk for det du gjorde og den du var! Måtte vi følge ditt eksempel. Her og nå: Åpne hjertet vårt – i tiltro til at når vi slipper Mesteren inn, så blir Himmelen min! For rett forstått, så er det virkelig slik som sangeren sier det:

Da Jesu kom inn, da Jesus kom inn, ALT ble forandret da Jesus kom inn. Jeg kan det ei forklare hva som skjedde i mitt sinn, men å for en forskjell, da Jesus kom inn!

Du kan lese mer om Marta på: evangeliet.no/marta.html

Tilbake til:

en del av

Org. nr. 974 341 557. Frittstående, ulønnet venneforetak som samler inn og formidler gaver til evangelisk velferdsarbeid for og blant fattige i Sør-India. Hver gavekrone blir videresendt uten fratrekk av noe slag.
E-post: se eller klikk her
Daglig leder: Tor Marius Gauslaa.
Adresse: Lofthus, 4790 Lillesand.
Giro: 2850.13.10389.
Telefon: 37 27 00 94/90 65 64 27.

Sikkerhet for ditt bidrag