Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa 

HERREN -
hyrde eller
byrde?

     Foto: Jack Hazut, www.israelimage.net

-Hva er det det står på bildet der?
Kollegaen min stirret opp på det innramma broderiet der på veggen. Svart bunn med gule, sirlige bokstaver. Og han fortsatte spørrende: - Herren er min BYRDE?
Jeg forklarte: -Nei, ikke BYRDE, men HYRDE.
-Å, ja visst, hyrde.....h-en og b-en er så lik...

Det ble en preken for meg, dette. Kanskje kan det bli det for deg også.  For det er et faktum - at Herren virkelig er - en BYRDE for noen. Eller rettere: Han oppfattes som det! Mens for andre er han, slik Bibelens David uttrykte det i Salme 23: Min hyrde!

Salmen er nok for mange en av de fineste og kjæreste bekjennelser i heile Bibelen. Slik lyder den:

En salme av David. Herren er min hyrde, meg fattes intet.
Han lar mig ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.
Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg.
Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over.
Bare godt og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.

Nå går spørsmålet og utfordringa til deg, du som akkurat nå leser disse linjene. Tenk deg grundig om før du svarer: -Er Herren, den evige, allmektige Gud - synliggjort for oss i personen Jesus, en byrde for deg? Eller kan du som David si at han er din hyrde?

Hvis du skyver fra deg det som har med Gud, kristendommen og evigheten å gjøre, da er han faktisk en byrde for deg, enten du innrømmer det eller ei. Jeg vet hva jeg snakker om. For jeg har sjøl prøvd å leve uten ham, vende ryggen til ham,  fornekte  og trasse ham. Men så ble han likevel for sterk for meg. Fikk meg i kne, i bokstavelig forstand. Og ble min hyrde. Og ikke lenger en byrde!

Det er ikke noe han heller vil - enn å være alle menneskers hyrde! Da det første menneskeparet synda og feila der i Edens hage,  så var hyrden der - øyeblikkelig. På leiting etter sine redde og fortvilte får. De hørte skritta hans - og prøvde å rømme fra ham. Hvorfor? Fordi han ble oppfatta som en byrde, en trussel!  Stikk i strid med det han virkelig var og er! Og da de slutta å løpe fra ham, opplevde de det som også du kan erfare hos ham og fra ham - her og nå: Fullkommen trygghet, tilfredshet, håp, glede, fred og kvile.  Akkurat som David erfarte og bekjente: -Meg fattes intet! Eller i  nyere språkdrakt: Jeg mangler ingenting! 

Nå, mens du leser disse ord, inviteres du inn i Herrens favn og Herren hjord. Inn i hans varetekt,  han som er den gode, store overhyrden: -Kom til MEG, alle dere som strever og har tungt å bære. Og JEG vil gi dere kvile, sier han. Matt. 11:28. Et løfte - betinger bare av ett skritt: -Kom til meg! Ingen prestasjoner.
Ingen gjerninger.
Ingen seremonier.
Bare et ja fra hjertet ditt. Et ord mellom deg - og han! Så er du innenfor! Med garantien fra hyrden sjøl: -Du skal ingelunne støtes ut!  Joh 6:37. Trygg for tid og for evighet. I en fullkommen stilling i Kristus. Oppreist med ham - og satt med ham i himmelen, slik det står i Ef 2:6.
En uforanderlig, urørlig stilling, selv i vekslende tilstand! Du hører hyrden til nå. Han har påtatt seg ansvaret for deg. Du kan, rett forstått, ligge på hyrdens allmektige skuldrer - og bli båret helt heim! Lukas 15. Eller som min gode venn, evangelist og Bibellærer Arne Helseth-Dyrseth sa det: -Du kan ta sovevognen helt hjem til Himmelen! 

Derfor: Ta ham på ordet, han som ikke kan lyve. Si med sangeren: Ja, jeg vil komme og blive, stille ved Mesterens fot! Og med en annen sanger, erfarer du: Nu jeg hvile har, stillhet underbar, troens hvile eier jeg. Om det storm enn blir, Jesus fred meg gir, ville bølge legger seg!

Etter at jeg sjøl var blitt en troende, havnet jeg likevel i trelldom. For en tid. Hvorfor? Fordi jeg ikke hadde skjønt - at det var og er nok, det som Jesus gjorde og det han gjør! Jeg ville gjerne hjelpe til sjøl for å lykkes på himmelveien. "Begynt er ikke endt" - hadde jeg hørt. Og så begynte trelldommen. Så alvorlig tok jeg den - at  troens liv faktisk begynte å bli en byrde for meg! Jeg frykter for at mange troende havner i den fella fortsatt! Ja, mange sitter faktisk i den, år etter år - uten å komme ut i den frihet og inn i den kvile som Herren inviterer til og ønsker for oss.

Derfor påminnes vi i Guds ord om faren ved det å legge nye byrder på oss sjøl og andre  - sjøl etter at vi har fått Jesus som vår hyrde. Lovtrelldom, bud og forskrifter for å oppnå gunst hos Gud, blir av apostelen Peter karakterisert som ÅK. Apg 15:10. Altså noe tungt, slitsomt, hemmende.  Og i Gal 5:1 gjentas advarselen: Til frihet har Kristus frigjort oss, stå derfor fast, og la dere ikke atter legg under trelldoms åk! En advarsel til troende mennesker - som på ulike måter kan havne i trelldoms åk igjen. Enten det nå er prestasjonsjag for gode gjerninger - eller tyngende uvaner og syndig livsførsel.

Tal med Herren om det! Legg det av og over på Ham! Og opplev dette å få skue inn i frihetens fullkomne lov! Den som sier at jeg har lov til alt - men ikke alt gagner; ...ikke alt oppbygger, jeg har lov til alt - men jeg skal ikke la noe få makten over meg. 1Kor 6:12 og 10:23.

Skulle du likevel oppleve Troen og troens opphavsmann Jesus som byrde  - og ikke hyrde, da anbefaler jeg deg å lese en setning i Romerbrevets 8 kapittel, det tredje verset:
Det gjorde Gud, står det. Det som skulle og måtte gjøres for din og min evige frelse, det gjorde Gud. Selvgjort. Velgjort. Og for å bruke hyrdens eget ord om det: Fullbrakt!

Tviler du på din frelse? Kanskje det. Vil du prestere og vedlikeholde den selv, så har du sannelig grunn til å tvile. Til å streve. Til å bære din frelse som en tung byrde! Forkynneren Adolf Bjerkreim advarte mot denne selvsentrerte og selvpresterte "tro" i sangen sin "Du klager så ofte":
Å tro det er ikke å tro at du tror. Men barnlig å klynge deg fast til Guds ord.

Men så spør jeg: Tviler du på Guds frelse?
Det er det ingen grunn til.
Han kan ikke lyve, feile eller svikte sine egne løfter!
Flytt derfor troen over fra deg sjøl - og over på ham!
Erstatt din tro med tiltro og tillit  - til Ham. 
Slik Paulus sa det: Jeg vet på HVEM jeg tror!
Og du får erfarer det vi leser i Es 26:3:
Den som har et grunnfestet sinn,
ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit.   

Vissheten om din  urokkelige stilling  i hyrdens hjerteskjul, gjør noe i deg som også får følger for din tilstand som et av hyrdens utvalgte og høyt elskede, verdifulle får!
Du kan, som David, strekke hele deg skikkelig ut der i de grønne enger. I full visshet om at den virkelig holder, den skriftlige garantien som er gitt oss i Rom 8:38-39:

at verken død eller liv, engler eller krefter,
verken det som nå er, eller det som komme skal,
eller noen makt,
verken høyde eller dybde eller noen annen skapning,
skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Og der, i denne vidunderlige visshet - kan du si av hjertet, både til hyrden og til dine medmennesker: Herren er min hyrde, meg fattes intet! 

Tilbake til:

 en del av: