Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa 

Artikkelserie om KVINNER I BIBELEN

8.

JOKEBED/YOKHEVED

Hun er nevnt ved navn bare to steder i Bibelen.  2M 6:20 og 4M 26:59. Hun var  av Levi stamme. Gift med nevøen sin Amram. Hun er mor til Miryam, Aron og Moses. Og hette Jokebed.

Når jeg er blitt så glad i Jokebed, så har det sammenheng med den HOVEDROLLE hun hadde, der BAK kulissene, om jeg kan bruke et slikt uttrykk.  

Hun var den kvinne som bar fram de tre barna som skulle bety så mye i den utfrielsesprosess som   Israels folk fikk oppleve i og fra Egypt. Hun er et lysende og talende eksempel på hva mor betyr. Ikke bare for hus og heim og barn. Men for samfunn og historie. Så det at det står kvinner bak, er ikke bare et tomt og kanskje litt flåsete uttrykk, men i høyeste grad en reell og positiv sannhet.  

Hva er det så som er så spesielt med Jokebed? 

For det første: Hun var et gudfryktig, et troende menneske som nektet å adlyde Faraos ordre om å drepe sitt nyfødte guttebarn. Heb11:23 forteller at ved tro holdt Moses' foreldre barnet skjult i tre måneder etter hans fødsel. For de så at han var så fagert et barn, og de fryktet ikke for kongens bud.

For det annet vandret hun utvilsomt i tro, kanskje også etter en nøye uttenkt plan, da hun satte det samme barnet ut i sivet der ved elvebredden. Vi leser om det i 2M 2:6. Og så vet vi hva som fulgte.  Jokebed ble hentet til Faraos datter. Ikke som guttens mor. Men som en hebraisk ammekandidat til en forlatt hebreergutt! Viktige detaljer. Og så ser vi i vers 9 at hun får oppdraget: -Ta denne gutten og fostre ham opp for meg, jeg vil gi deg lønn for det. Kvinnen tok da gutten og fostret ham opp. Og i vers 10, mange år seinere skjer det: Da gutten var vokst opp, gikk hun til Faraos datter med ham, og han ble som en sønn for henne. Hun kalte ham Moses, for – sa hun – jeg har dratt ham opp av vannet. 

Hva var det Jokebed hadde tilført gutten sin? Svaret er enkelt: Hebraisk morsmelk. Å, jeg er så glad i det uttrykket. For det rommer så mye mer enn bare det med melka. For det var hele den jødiske tro, troen på den ene, allmektige Gud, på hans vilje, på hans utvelgelse, kall, nådegaver og løfter som hun hadde overlevert den lille. Himmelens vitaminrike næring. Den samme næring som lille Timoteus fikk. Slik beskrevet i 2Tim 3:15: Du som helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.  

Her kan du snakke om barneoppdragelse! Tett inntil mor kunne Moses suge til seg. Han kunne høre hjerteslaga. Kjenne varmen. Tryggheten. Beskyttelsen. Kjærligheten. Slik er det Herren nærer oss. Lik hønemor med kyllingene under sine mektige, beskyttende og varmende vinger. Slik inviterer han hver eneste en av oss til det fortrolige samfunn med seg selv. Alle inviteres vi til å lære av Ham. Til å sette oss med Ham ved den dype Jakobs brønn. Til å suge i oss den hebraiske morsmelk der ovenfra: Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier. Rom 11:33. Og kjenne at det virkelig skjer, det som beskrives i  Jes 66:11:  Så skal dere få die og bli mettet av hennes lindrende bryst, suge og glede dere ved hennes store herlighet.

Så gjør vi  slik Moses erfarte ved Jokebeds bryst, og slik apostelen Peter anbefaler: 1Pet 2:2: Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere ved den kan vokse til frelse.

Det er Bibelen, Den hele Skrift, som er morsmelka vår i dag. Når vi tar til oss av den, og deler den med andre, da er vi, slik Paulus sier det til sin unge bror Timoteus en god Kristi Jesu tjener, som nærer deg ved troens og den gode læres ord som du har fulgt. 1Tim 4:6. 

For det var nettopp det som skjedde med Moses. Han tok til seg næring. Og vokste i nåde og kjennskap. Både kroppslig og i sitt innvortes menneske.  Akkurat den sida ved troslivet til Moses skal vi ikke gå mer inn på her. For nå handler det om kvinner i Bibelen, og ikke menn. Minner bare om hva det står om Moses – Apg 7:23: Da han hadde fylt førti år, fikk han i sinne å se til sine brødre, Israels barn.  

Der ser du. Den hebraiske morsmelk hadde gjort sin virkning! Ta med deg det, du Jokebed-mor  som har næret barna dine med Bibelens ord. Disse ord er ånd og liv og   vender ikke tomt tilbake. Du har sådd. Du har vanna, akkurat som Jokebed gjorde det.  Og så spirer frøet. Planten vokser. Og bærer frukt i sin tid.  For det er Gud som gir vekst.  

Takk Jokebed for den gjerning du gjorde. Og for den flotte livsfrukten du gav oss i Miryam, Aron og Moses!

Tilbake til:

 en del av: