Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa 

Johs 4, 4-42: Aleine med Jesus
Kilden for
tørste hjerter

En kvinna kom til brunnen - For å få sin krukka fylt
Hennes liv var helt forfälat - Och hjarta fylt av synd
Der fikk hon møta Jesus - Som sa din synd jag ser
Men drikk av livets vatten - Du tørster aldri mer!

Det fins en kjälda Från Gud den flødar fram
Det fins et vatn Guds kjärlek er dets navn
Drikk av det vatnet Och evig liv du får
:/: Det fins en kjälda Från Golgata den går :/:

Slik lyder sangen jeg hørte Lennart Larsson synge sommeren 2003. Siden har den tonet inne i meg.  

Sangen handler om et menneske som hadde havna i et uføre. Som hadde mislyktes, havarert, igjen og igjen. Hun hadde sikkert ikke de heilt store tankene om seg sjøl. Og var nok uglesett og fordømt av andre i byen der hun bodde. Av de vellykka.

Innerst inne hadde hun en trang, et ønske, et håp, en tørst - om at ting skulle ha vært, eller i hvert fall burde bli – annerledes. Men det fantes likesom ingen vei ut av den sumpen hun befant seg i. Trodde hun.

Men - det hun ikke visste – var at det fantes en person som visste om henne. Som kjente heile situasjonen hennes: Bakgrunnen, genetikken, arven, miljøet, årsaken til all elendigheten. Denne personen var ikke som andre. Han var ikke ute med pekefingeren. Ikke ute med en hjerteløs fordømmelse, med likegyldighet eller noen kald skulder, som vi sier. Det reine hjerte hans var fylt av kjærlighet, av omsorg og av lengsel etter å møte – nettopp denne ulykkelige person som ingen trodde det var noe håp for.

Det er ikke et eventyr eller en oppkonstruert ønsketenkning jeg forteller nå, men en sann historie – hentet like ut fra virkeligheten. Og før jeg sier mer om den, så skal jeg røpe hvorfor jeg forteller deg det jeg nå gjør. Jeg tenker: Kanskje er DU en slik person som kjenner på alle dine feil og mangler. Som ser alle de nederlag du måtte ha hatt – og fortsatt har. Og som likesom ikke ser noen vei ut av det uføre du befinner deg i. Nå skriver jeg på ingen måte til deg som måtte føle deg ovenpå, vellykka, deg som synes at du har alt ditt på det tørre. Den friske trenger ikke til lege. Men den som har det vondt! Derfor henvender jeg meg til den som på så mange områder kjenner seg mislykka. Men som likevel tørster.

Hør: Det finnes en person som lengter etter å møte deg. Snakke med deg. Høre på deg. Varme deg. En person som kan fylle det tørste hulrommet du har dypt der inne i hjertet ditt. En person som VET ALT om deg. Om naturen din. Bakgrunnen. Som kjenner alle ditt livs HVORFOR og HVORDAN. En person som elsker deg. Ikke bare med ord. Men med handling. En person som verdsetter deg. Som ser noe i deg som han har bruk for, som han vil utvikle videre!

Nå har du sikkert gjette på hva, eller rettere: HVEM jeg snakker om. Jeg snakker om Jesus, eller Yeshua som navnet ble uttalt da han levde og virka her. Han som dypest sett er selve KILDEN! Og som er den eneste i hele universet som kan slokke menneskehjertenes dypeste tørst.

Vet du hva Guds ord, Bibelen, sier om han? At han er nøyaktig den samme i dag – som det han var da han fysisk sett vandre blant oss her i verden. Hebr.13:8.

Og da kan jeg ta deg med til den aktuelle Bibelteksten for disse betraktningene. Du finner den i det 4. kapittel i evangeliet etter Johannes. Fra det 3. til 42.verset. Jeg anbefaler deg at du virkelig setter deg ned og leser disse versa. For her får du virkelig se åssen Gud sjøl, Universets Gud, Himmelens og jordens skaper – møter enkeltmennesket i denne verden.  Gud på den ene sida – i Jesus. Og du og meg på den andre sida.  Enkeltpersoner som blir funnet og vunnet for tid og evighet av Han som var og er og blir. Den allmektige og uforanderlige. Han som vi synger om: Hvor underlig er du – i alt hva du gjør, hvem kan dine veier forstå?

I Bibelteksten står det nemlig at Jesus MÅTTE reise gjennom Samaria. Hvorfor MÅTTE han det? Her handler det ikke om geografi, samferdsel og veinett. Nei, det handler om den guddommelige kompassnåla inne i hjertet hans! Han måtte til Sykar, nåværende Nablus i Israel. Jeg besøkte sjøl byen og brønnen da jeg var i Israel i år 2000 (bildet).  Jesus måtte stanse og sette seg ned ved Jakobs brønn der. Akkurat på den dagen og det tidspunktet! Hvorfor? Fordi han ville møte et menneske der! Aleine! Sånn VAR Gud. Og sånn ER Gud. Akkurat like interessert i dag – for å få det ”mislykte” enkeltmenneske i tale.

Så ble det et stevnemøte der ved den dype Jakobs brønn. Stedet og navnet er i seg sjøl en betydning som jeg ikke skal gå inn på nå.

Det er, så langt jeg ser det, ikke uten grunn at Jesu disipler hadde forvunnet inn til byen for å kjøpe mat. Dermed var Mesteren aleine tilbake der. Rede til å få et personlig møte med det menneske han ville og lengtet etter å møte: Den tørste samaritanske kvinna som sangen og sangeren skildra så fint:

Det var viktig for begge to å være aleine med hverandre. Hadde Jesu disipler vært der, hadde det neppe blitt noe møte mellom kvinna og Jesus. Enten fordi Herrens (nidkjære) disipler hadde skremt henne vekk. Eller fordi hun sjøl ikke hadde våget å nærme seg den flokken som stod der.

Og da må jeg tenke på det jeg hørte i en radioandakt. Om mannen som sa: -Nei, Han der oppe har jeg aldri hatt noe problem med. Men bakkemannskapet hans derimot, det er det verre med!

Så ble det altså kontakt – mellom Jesus og denne kvinna.
Det var Jesus sjøl – som på sin geniale måte starta dialogen.
Og så gikk det slag i slag – hjerte-dialogen - mellom de to.
Her avdekkes hemmeligheten om Guds gave, som altså er Jesus sjøl og den Himmelbilletten han har betalt og løst ut til og for oss.
Så sannheten om åssen Han, Gud sjøl, både kan og vil fylle hjertetørsten vår. Gi livet vårt innhold og meining.  S
Så forteller hun åssen hun tørster. Og hva slags situasjon hun befinner seg i.
Og så skal du legge merke hva som skjer: I stedet for fordømmelsens pekefinger – så finner Jesus noe å rose henne for: -Der talte du sant, sa Jesus.
Det må ha vært underlig for denne kvinna å få denne attesten!

Følger vi teksten og samtalen videre – så ser vi åssen Gud avdekker dype sannheter om sitt eget vesen og sine planer for henne. Og da disiplene kom tilbake, var samtalen over!

Nå var kvinna opptatt av andre ting enn sin egen vannkrukke. Nå var hun blitt et brennende vitne om den mannen som visste alt om henne! Han skulle vel ikke være Messias? Guds salvede – fredsfyrsten?

Hjertebrannen hennes var så sterk – at den tente andre. Hjerte til Hjerte. Så troverdig var vitnesbyrdet hennes – at mange, mange kom til troen på Jesus. -Nå tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har sjøl hørt, og vi vet nå at han sannelig er verdens frelser! sa de.

Han som ble redningsmannen for den tørste og mislykte samaritanske kvinne, han vil også være DIN redningsmann. I det liv du nå lever. Og det liv som kommer – i evigheten. Og ikke nok med det. Han er heile verdens Frelser. For så har Gud elska verden at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på, stoler på Han, ikke skal fortapes. Men ha evig liv.Johs 3:16

Velkommen til Jakob-brønnen, du som tørster. Velkommen til Jesus. Han er på plass, her – og nå – for å møte nettopp deg.

Tilbake til:

 en del av: