Evangeliske
artikler
av Tor Marius Gauslaa
Her i Cesarea
Filipi
var det
at Peter bekjente
Jesus som Messias
- Den levende
Guds Sønn.
Foto:TMG
Alle kjenner vi vel både sangen og melodien: KLIPPE DU SOM BRAST FOR MEG. Eller originaltittelen: Rock of ages. Altså - Tidenes klippe!
Ei
mektig hymne – sunget og spilt i generasjoner og ved
mange forskjellige anledninger. En sang som aldri blir
gammel - eller for gammel. Sjøl om det nå er et par
hundre år siden den på forunderlig måte ble født.
Det var den engelske
forkynneren Augustus Montague Toplady (1740-1778) som
skrev den. Det skjedde da han søkte ly for stormen og
regnværet under ei kalkstein-klippe ved den forrevne
kysten av England.
Stormen varte lenge. Han brukte tiden til å studere
fjellformasjonen i den mektige kløfta som han stod i. Og
inspirasjon kom som et lyn – som om sendt ovenfra.
Toplady famla i lommene sine for å finne noe å skrive
ned alt det som tente hjertet og tankene hans. Han fant
et spillekort. Og på det skrev han ned alle de tre sang-versa.
Det handler altså om klippe og fjellkløft. Om det å ha fast grunn under føttene. Et trygt vern rundt seg. Og et sikkert og tett skjul over seg. Slik forfatteren hadde det der han stod, satt – eller for den saks skyld LÅ. Fullkommen beskytta mot alt det som raste utenfor.
Og nå skjønner du nok hva, eller rettere – HVEM jeg tenker på! For det finnes nemlig et slikt skjermende og fullkomment tilfluktssted for deg og meg og for hele menneskeheten! Denne guddommelige fjellkløfta står åpen for alle og har plass til alle. Og invitasjonen lyder klart: -Kom til meg – alle dere som strever og har tungt å bære. Og JEG vil gi dere kvile, sier han som både heter og som er sjølve klippen: Jesus Messias, den levende Guds Sønn. Det var Han sangforfatteren hylla og skrev om - der i fjell kløfta.
I Esaias 26 står det at Herren, Israels Gud, er Den evige klippe. Og at vi, ved å feste sinnet vårt til denne sikre grunnen, til den uforanderlige Gud sjøl, ALLTID har fred. Sjøl gjennom de tøffeste kriser. Sjøl når det stormer både i oss og rundt oss – så opplever en å kjenne freden og tryggheten i Gud og hos Gud. Mange har erfart det. Jeg er sjøl en av dem.
Den klippe og den kløft som Jesus inviterer oss inn i, er dypest sett Guds eget hjerte. For det er der vi befinner oss når vi fester "livs-dreggen" vår til Jesus og til Han aleine. Og fra det tilfluktsstedet er det ingen som støtes ut. Det har vi Herrens eget ord på. Du kan gjerne lese det sjøl i Johs 6, 37.
Da Jesus snakket til disiplene sine om noe av det som skulle skje i framtida, etter hans død og oppstandelse, så sa Han: På denne klippe vil jeg bygge MIN menighet – og dødsrikets porter skal ikke få makt over den! Klippen Han sikta til var det som disippelen Peter just hadde bekjent: Messias, Den levende Guds sønn! At det er Jesus – og ingen andre - som er klippen, bekreftes flere andre steder i Bibelen.
For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Messias, står det i 1Kor 3:11.
Klippen som fulgte dem – var Messias, står det et annet sted (1Kor 10:4).
Kom til ham, den levende store klippe eller stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, skriver Peter (1Pet 2:4). Som inviterer hver enkelt av oss til å bygge å bo nettopp her der han sjøl hadde fast grunn under føttene og ly for livets mange stormer.
Forleden kveld var jeg med og forskalte til grunnmur. Det som var viktig i den sammenhengen, var nettopp den grunnvollen som muren skulle kvile på. Ikke på masse som vann og frost kunne skylle vekk eller bevege. Men på fjell og stein. Og oppå kom grunnmuren. Av armert betong. Her kunne byggverket reises. Her kunne bygget tåle alle de påkjenninger det ble utsatt for, av vekt og vær og vind.
Gud er universets store
byggmester og skaper. Han har sjøl undervist i åssen et
klokt menneske bygger huset sitt. Ikke på sviktende
grunn. Ikke på menneskebaserte teorier og oppfatninger,
enten de nå måtte kalles politiske, kulturelle eller
religiøse. Ikke på egne gjerninger. Ikke på egen
prektighet. Ikke på egen karriere. Ikke på egen ”kristelighet”.
Ikke på egen fromhet, på dåp, konfirmasjon, nattverd
eller andre såkalte kirkelige handlinger. Og heller ikke
på andre mennesker.
På min egen gjernings vei
Ei din lov oppfyller jeg
Ble min iver aldri trett
Gråt jeg meg på tårer mett
Synd dog bliver alltid der
Du, kun du – min Frelser er!
Den eneste grunnen som holder – det er Gud sjøl. Det HAN er. Det HAN gjorde da Han sjøl ble menneske. Den nye, og siste Adam, om du vil. Han som gikk inn som alle menneskers STEDFORTREDER. Som tok straffa på seg sjøl. For at du og jeg skulle få FRED! Og det Han gjør i dag som vår talsmann, prest og forbeder i Den himmelske helligdom. Han ser alt og alle. Kjenner alt og alle. Og vet alt om alle.
Når vi klynger oss til Han, gjemmer oss i Han, da kan vi virkelig kjenne og nyte tryggheten i freden i fjellkløftas skjul. Den fred som overgår all forstand. Som ikke kan forklares, men som nok bare kan erfares. Og det er den freden Gud så gjerne vil at du skal få oppleve. Shalom, fred være med dere, sa Jesus flere ganger til de livredde og urolige disiplene sine.
Det er Fredsfyrsten sjøl som sa det – og som sier det. Han som forkynte fred. Som gjorde fred. Og som er vår fred.
Ut fra egen erfaring – så vil jeg unne hvert eneste menneske å få og erfare det personlige møte og samliv med Fredsfyrsten Jesus. Oppleve denne plassen på klippegrunnen inne i fjellkløfta, i Guds hjerte.
Der kan vi gjerne synge siste verset sammen:
Ved hvert flyktig åndedrag
Og om jeg skal dø en dag
Når til Himlens land jeg går
Og jeg for din trone står
Klippe du som brast for meg
Jeg er evig gjemt i deg!
Tilbake til:
en del av
Org. nr. 974 341 557. Frittstående, ulønnet
venneforetak som samler inn og formidler gaver til evangelisk velferdsarbeid for
og blant fattige i Sør-India. Hver gavekrone blir videresendt uten fratrekk av
noe slag.
E-post: se eller klikk her
Daglig leder: Tor Marius Gauslaa.
Adresse: Lofthus, 4790 Lillesand.
Giro: 2850.13.10389
Telefon: 37 27 00 94/90 65 64 27.
Trygghet for ditt bidrag