Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa 

19.
KVINNEN VED JAKOBS BRØNN
 
"Ved Jacobs brønn" Giacomo Franceschini

Så går vi videre her  i Bibelens kvinnegalleri, sammen med Herren Jesus. Turen går til Samaria. Og til en by der som den gang hette Sykar. Og som i dag kalles Nablus.

Det kunne sies så mye om den kvinne vi møter der. Du møter henne i Johannes 4 og fra vers 5. Nå er det ikke snakk om ei lita pike fra Israels land, som vi har snakket om før. Men om en kvinne fra Samaria. Ikke det helt store i mange jøders øyne. Hun hadde heller ikke noe navn. Men for ei kvinne! Og for et møte det ble – mellom henne og Jesus!  

Denne samaritanske kvinne stod ikke høyt på den sosiale og moralske rangstien der i Sykar. Men vi merker oss at hun kom til brønnen. Møteplassen for alle de som tørster.  Og hun kom der midt på dagen. Kanskje for å unngå både folk og blikk. 

Vi notere oss at Jesus satt aleine der ved brønnen da hun kom. Disiplene var gått videre inn i byen for å handle. Og takk og lov for det. For hadde de vært der, eller kanskje om VI vært der, så tviler jeg på om hun hadde våget å komme nær oss. Men med Jesus var det annerledes. Han har en egen evne til å trekke til seg taperne, synderne,  de som har det vondt. Så i stedet for å bli skremt vekk av denne fremmede, jødiske mannen, så ble det nærhet og fortrolighet mellom de. Hun behøvde ikke frykte han. For den fullkomne kjærlighet, som Jesus har, den driver frykten ut. Slik den gjorde der ved Sykar. Så her kunne hun gjerne ha stemt i et av yndlingsversa mine, henta fra den gamle Schibboleth-sangboka:  

Jeg er bleven alene med Jesus! Ti Han bad meg å stanse en stund!
Og da trengte hans liflige solskinn Til hjertets innerste grunn!
Ti jeg var så trett og sorgfull. Og jeg lengtede etter ro.
Og hvilen er søt i Hans arme. O salige, trygge bo!

Og vi noterer oss videre at møtet skjedde der VED JAKOBS DYPE BRØNN!

Det ligger en dypere mening her, vær du trygg! Ikke bare det at det finnes, for å si det med Rom 11:33: Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud!

Men også det faktum at understreker det viktige faktum som også Jesus minnet henne – at FRELSEN KOMMER FRA JØDENE!  

Det er mange fine karaktertrekk som avsløres hos denne forakta kvinnen. Vi merker oss at hun kaller Jakob for vår far. Det forteller noe både om erkjennelse, ydmykhet og tilhørighet! Hun bekjente lengselen etter et annet ”vann” enn det hun hittil hadde drukket. Hun hørte ikke ett eneste fordømmende ord fra Jesus. Men tvert imot. Hun ble faktisk berømmet for at hun talte sant om dette at hun ikke hadde noen mann!  Og, vi legger også merke til at hun visste noe. Ganske mye, egentlig. Om den lovede Messias -  og alt det fine han står for.

Men så kom disiplene tilbake. Undrende – og kritiske. Og samtalen var slutt. Det var godt de ikke kom før. Jesus hadde fått sagt det han skulle. Og det neste verset taler for seg: Kvinnen lot da sin vannkrukke stå… Det er så en kan høre hjertejubelen: 

Farvel da sprukne brønner, jeg drikker aldri mer,
En annen kilde fant jeg som overflod meg gir!
Der drikker jeg hver morgen, hver middag og ved kveld
Men - det kostet Jesu dyre blod å åpne kildens vell!

Så skal vi ikke si så mye mer om henne. Annet enn å minne om at det nettopp var henne som ble Herrens store vitne, veiviser, evangelist om du vil, der i Samariabyen Sykar. Vekkelsen ble stor – erkjennelsen og bekjennelsen likeså. Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa, sa folket til henne. For nå har vi selv hørt, og vi vet at han i sannhet er verdens frelser. Joh 4:42. 

Å ja, denne ringeaktede kvinnen kommer for all tid til å ha en hedersplass blant Guds trosvitner. Måtte detaljene fra møte mellom henne og Jesus lære oss noe! Jakob-brønnen ved Sykar! 

Tilbake til:

 en del av: