Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa 

-Herren og jeg
laget den sammen,
sa Joseph Medlicott Scriven
om sangperla:
Hvilken venn
vi har i Jesus!

Joseph Medlicott Scriven
Bildet hentet fra
www.cyberhymnal.org

Sangen ”Hvilken venn vi har i Jesus” er vel en av de vakreste perler vi har blant sangskattene våre.  Den synges i mange språk – og da særlig av mennesker som har erfart nettopp det som tekstforfatteren så talende vitner om: Hvilken venn vi har – i Jesus. Dét kan bare den si fra hjertet – som har erfart dette enestående og dyrebare vennskapet fra, og med – Himmelens Gud!

Joseph Medlicott Scriven ble født  den 10. september 1819 i Ballymoney Lodge i Seapatrick, County Down i Irland. Foreldrene hans var velstående. Mora hans het Jane Medlicott. Faren hans John var kaptein den Kongelige Marine.  

Joseph fikk utdannelsen sin ved Trinity College i Dublin der også de to brødrene hans studerte. Som kadett i Military College i Surrey, lå nok veien åpen for en karriere i East India Company. Men denne tanken skal den unge Scriven ha skrinlagt ganske tidlig.  

Menneskelig talt, så hadde han alt han trengte: Velstand, utdanning, en god familie og et godt liv der i Irland. Som en så viselig har sagt: Han hadde alt. Men det var også alt han hadde.

Det skjedde nemlig noe som fikk enorme følger for resten av livet hans.  Han ble, slik det pleier å skje, forelska i ei jente i Banbridge. Livet og lykken lå foran dem begge, og et par år etter forlovet de seg.  Men kvelden før bryllupet skulle stå, inntraff tragedien: Da hans kommende brud skulle krysse brua over River Bann, ble hun kastet av hesten og havnet i elva – der hun druknet. Den vordende brudgom sto på motsatt side – og var øyevitne til tragedien.  

Det var i dette dype sorgens mørke at Scriven fant hjelp og trøst i sin aller beste venn, Herren Jesus. Det sies at han endra livsstilen sin dramatisk etter det som nå hadde skjedd.  Han hadde kontakt med de såkalte Plymouth Brødrene, og det antydes at også dette kan ha bidradd til at forholdet mellom ham og familien hans ble ganske kjølig.   

I 25 års-alderen emigrerte han så til Canada, der han først bosatte seg i Vest-Ontario før han flyttet til Rice Lake i Ontario, der han livnærte seg som lærer. Seinere bosatte han seg i Port Hope. I lokalsamfunnet der, og blant de troende vennene, var han en kjær støtte, forkynner og lærer. I mange år bodde han i ei lita hytte i skogen der. Alltid ivrig i tjenesten for Herren og sine medmennesker.  Forkynte evangeliet ved gatehjørnene og blant bøndene.   

Men det skulle bli mer motbør i Scrivens liv. Motbør som nok bidrog til den anbefaling, bekjennelse og hyllest han skrev i diktet og hymnen Hvilken venn vi har i Jesus!

Han møtte, og forlovet seg med Eliza Roche. Nå skulle han likevel stifte familie og skape en heim for seg og sine, trodde han. Men så skjedde det fatale at hans elskede Eliza ble sjuk – og døde kort tid før de skulle ha gifta seg!  

Det var da, ut fra denne forøkte smerten over dette nye tapet at diktet og sangen så dagens lys. Det heter seg også at teksten ble skrevet for å oppmuntre hans sjuke mor heime i Irland – som sørget så dypt over sønnens ulykke.  

I følge heimesida til myndighetene i Port Hope, ble sangen først skrevet som et dikt og siden offentliggjort i avisa Port Hope Guide i 1870. (Men tydeligvis uten forfatternavnet, egen anmerkning) Så hadde det seg slik at nettopp denne avisutgaven ble brukt som innpakkingspapir på ei pakke som skulle til New York. Mottakeren der ble så grepet av teksten at han fikk den gjengitt i en New York-avis.  Og dermed ble det, på forunderlig vis, satt tone til orda.  En reisende i musikk hadde nemlig spart på en kopi av diktet - fordi orda hadde rørt ham så inderlig. Men så mistet han kopien da han besøkte en bedrift i Pennsylvania. Eieren der, musikeren og komponisten Charles C. Converse (1832 – 1918) fant lappen og ble så grepet av teksten at han på flekken komponerte melodien som siden har fulgt sangen.

I følge historieskriverne, var det først i   i 1886, like før Scrivens død, at det ble kjent HVEM som hadde skrevet teksten til denne sangen, skrevet om lag 30 år før. Originaltittelen på den var ”Pray Without Ceasing”. Be uavlatelig,  uten stans. Ellere - vær vedholdende i bønn.  Den første utgaven inneholdt visstnok bare de to første versa. Det tredje skal ha blitt skrevet etter at han besøkte heimlandet. Han ankom dit som en fattig mann med loslitte klær. Og høstet den bitre erfaring å bli fornærma og neglisjert. Da var det han skrev: Do thy friends despise thee, forsake thee? Blir du foraktet av vennene dine? Svikter de deg?...Take it to The Lord in prayer!... 

Joseph Scriven var en som praktiserte troen på Kristus. Han prøvde å leve ut Bergprekenen. Ble kjent som mannen som sagde ved for fattige enker og for sjuke mennesker som ikke hadde råd til å betale for slike tjenester. Og søkte å hjelpe og trøste de mentalt sjuke. Han var stedets Barmhjertige samaritan. 

Det fortelles om han at han en ettermiddag spaserte ned gatene i Port Hope der han bodde. Han var kledd som en vanlig arbeidsmann.  Og bar med seg sag og sagkrakk. En ny og velstående innbygger så Scriven, og henvendte seg til en annen med spørsmålet: - Kjenner du ham? Jeg ville gjerne at han skulle sage noe ved for meg også.

-Men du kan ikke få tak i denne mannen, lød svaret.
-Hvorfor ikke?
-Nei, den mannen der er Joseph Scriven. Han arbeider bare gratis, men bare for fattige enker, for foreldreløse og sjuke. 

Scriven ville ikke at noen skulle ta bilde av ham. Det var en form for forfengelighet, mente han.  Men gjennom en slektning av ham, fikk likevel en forkynner i Belfast tak i et bilde av ham som hevdes å være autentisk (se over). Antar at det er det bildet www.cyberhymnal.org har brukt i sin presentasjon av ham. 

Scrivens siste år ble preget av vanskelige økonomiske kår og dårlig helse, både fysisk og psykisk.  En av vennene hans, James Sackville, stelte for ham i denne tida. Det var han som oppdaget sangteksten til Hvilken venn vi har i Jesus - da han lette i en skuff etter noe for pasienten sin. Og da han spurte om hvem som hadde skrevet denne vakre teksten, svarte den dypt deprimerte Scriven:

-The Lord and I did it between us. Herren og jeg gjorde den sammen! 

Venner våket over den døende Scriven. Ved midnattstid trakk de seg tilbake til naborommet for å våke og vente der. Da de kom inn igjen, var rommet tomt. Ingen kunne finne ham. Men ved middagstid neste dag, den 10.august 1886, fant de kroppen hans i vannet like ved. Livløs og kald i døden.
In His arms He’ll take and shield you, You will find a solace there:
I Hans armer han deg verner, du vil finne trøsten der!  

Det er reist flere minnesmerker over ham, både i Irland og Canada. I fødebyen hans i Ballymoney Lodge står en minnetavle, plassert på veggen i huset hvor han ble født. Med teksten: Joseph Scriven, hymneskriver og humanitær, menneskevennlig, ble født her.  

I 1957 ble det holdt minnegudstjenester i de lokale forsamlingene for å markere 100 års jubileet for tilblivelsen av sangperla. Det er også etablert et eget Scriven-fond som hjelper studenter som går inn i kristen tjeneste.  

Lenge lå graven hans ved Rice Lake i Canada umerket og øde. Men i 1919, på dagen 33 år etter hans død, kom en flokk med forkynnere hit. De holdt hverandres hender rundt gravstedet. Og sang den sangen som har trøstet og oppmuntret tusener av mennesker ned gjennom tidene.
Vendt mot det skinnende vannet i Rice Lake, ble det reist en 13 fot høy kvit granittbauta. Sangteksten i Hvilken venn vi har i Jesus er inngravert på den. Og i tillegg står det at bautaen er reist av mennesker som elsker den hymnen som Herren og Joseph Scriven laget sammen. Og så, Herrens egne ord: Salige er de reine av hjertet, for de skal se Gud.

6000 mennesker var samlet der da bautaen ble avduket i 1920.  Og ordføreren i Ontario sa: -Han bygde ingen jernbane eller samlet ingen formue. Men han gjorde mer enn det. Han gav oss tanker som vil overleve både jernbaner og formuer.  Tanker som vil berike menneskers liv – når andre materielle ting har krympet og gått i oppløsning. Han levde livet til vår Frelser. Hans liv var et levende eksempel nettopp på dette prinsippet. At Guds Sønn ikke kom for å bli tjent. Men for sjøl å tjene. 

Siste veistykke før hvilestedet hans i Pengally Cemetery i Port Hope, Håpet havn, heter - talende nok: Scriven Road, Scrivens vei.

Måtte den være kjær for oss alle å vandre på!  

WHAT A FRIEND WE HAVE IN JESUS

What a friend we have in Jesus, All our sins and griefs to bear!
What a privilege to carry - Everything to God in prayer!
O what peace we often forfeit, O what needless pain we bear,
All because we do not carry - Everything to God in prayer.

Have we trials and temptations? Is there trouble anywhere?
We should never be discouraged - Take it to the Lord in prayer!
Can we find a friend so faithful, Who will all our sorrows share?
Jesus knows our every weakness - Take it to the Lord in prayer!

Are we weak and heavy laden, Cumbered with a load of care?
Precious Saviour, still our refuge - Take it to the Lord in prayer.
Do your friends despise forsake you? Take it to the Lord in prayer!
In His arms He'll take and shield you -You will find a solace there.

Kilder:
Late J.Harris Lea, Banbridge Chronicle
www.cyberhymnal.org
www.town.porthope.on.ca
www.raymondscountydownwebsite.com
www.prairieviewweb.com
www.gospelcom.net

Tilbake til:

 en del av: