Evangeliske
artikler |
VED JESU FØTTER - Det er mange tragiske og dramatiske skildringer i Bibelen. En av dem finner vi i kapittel 8 i evangeliet etter Lukas. Den samme historia er også gjengitt også i evangeliene etter Matteus og Markus. Skildringa
handler i hovedsak om to personer: Den ene et menneske som var blitt inntatt
og besatt av demoner, av onde og ureine ånder. Og som i denne tilstanden
levde et tragisk og forferdelig liv. Og den andre en person som både kunne
og ville redde denne stymperen ut av den elendigheten han befant seg i. Men her var det altså han oppholdt seg, denne besatte mannen som Jesus møtte. Han var naken, han var vill og han var voldsom. Han skrek og han pinte seg sjøl. De hadde prøvd å sette han fast, både med fotjern og lenker. Men han hadde revet dem av seg, slitt dem i stykker. Ingen kunne rå med han. Det er så du kan ane åssen dødens, ondskapens og mørkets enorme krefter på en måte hadde overtatt heile styringa av alt i han. Åssen dagens lærde, psykologer, psykiatere og for den slags skyld også de såkalte teologer, vil beskrive og forklare mannens tilstand, vet jeg ikke. Kanskje vil noen av dem finne en eller annen diagnose å sette på han. Sjøl nøyer jeg meg og godtar fullt ut den diagnosen evangelieskriverne Matteus, Markus - og legen Lukas har gitt han. Han var besatt av onde ånder. Kort og godt. Og dermed erkjenner vi også - at det virkelig finnes slike onde krefter og makter i det univers vi befinner oss i. Men det jeg også vet - er at han i denne tilstand hadde det forferdelig. Han var en fare for seg sjøl. Og vel også for andre. Et stympers menneske som på mange måter var uten håp og uten Gud i verden. Oppgitt av alt og alle. Men - hør nå – han var ikke oppgitt av Gud! For det var vel
nettopp derfor han, den evige Gud, i Jesu skikkelse, måtte ta denne turen
over sjøen. Og at stormen blåste opp. Det var mye som stod på spill nå – i
den usynlige verden. Men Jesus måtte over til dette foraktede område
på den sida av søndagskolesjøen vår. For han visste at nettopp her levde
det en som trengte hjelp. Jesus hadde både ønske, vilje og makt til å
forandre livet hans. Og ikke nok med det: Han skulle ordineres til
vitnetjeneste, denne besatte. Av Mesteren sjøl. Ikke til tjeneste langt,
langt vekk. Men der på stedet. Så skjedde det her, det som så ofte skjer når Den høyeste Gud får oss mennesker i tale. Helst sånn ansikt til ansikt, aleine. Uten ståket og bråket i oss og rundt oss. Uten alle forstyrrende elementer. Legg merke til hva den besatte sa da han møtte Jesus: Du er den høyeste Guds Sønn! En betegnelse som beskriver det største og høyeste, både hva omfang, størrelse, plassering og rang angår. Altså en korrekt beskrivelse av- og ett av navna på - den høyeste Gud, El Elyon. Om andre "guder" og krefter er både store og aktive, så er det bare Herren som bærer navnet Den høyeste Gud. Her er ingen over. Ingen på sida! Se 1Mos 14:18. Og om Jesus står det at Gud høyt har opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alt navn. Fil 2:9. Ha nå dette klart
for deg - når du for ditt hjertes øye ser for deg møtet mellom Herren og den
besatte. Tenk deg hvilken makt han hadde, og har - denne Jesus. Det var den
sterkeste - som gikk inn i den sterkes sfære der i gergesenernes bygd! Inn
i det område og like inn i det hjerte som var inntatt av åndsmaktene. Disse
som presenterte seg ved navnet LEGION. For det naturlige øye var det å likne med lille Davids kamp mot mektige Goliat. Men ser vi bak de synlige kulisser, så ser vi noe helt annet. Her er det Den høyeste Gud, den allmektige El Shaddai, Herren hærskarenes Gud som går til aksjon. Nå talte han igjen, og det skjedde. Nå bød han igjen - og det stod der! Han drev demonene ut av det hjerte som han sjøl drog inn i. Og resultatet ble merkbart og synlig. Aksjonen, vekkelsen og resultatet er herlig og talende beskrevet i vers 35 i Lukas 8: De
(altså folk i dette området) kom til Jesus, og fant mannen som de
onde ånder var faret ut av, sittende påkledd og ved sans og samling ved Jesu
føtter.. Å, om du og jeg måtte bli flinkere til å kvile i han og hos han! Til å kvile fra egne gjerninger og strev og stress. Til å kvile i hans kvile. Og neste perle i
verset: Påkledd! Det taler først og fremst om den rettferdighetsdrakt
som Jesus hadde kledd ham med. Tydelig illustrert i beretningen om den
fortapte sønn som kom heim til faderen: -Ta fram den beste kledning og ha
den på ham! Og trosmessig forklart i 2Kor 5:17: Derfor, dersom noen
er i Kristus, da er han en NY skapning. Og så til sist: Han var ved sans og samling! Right eller sound mind i engelsk oversettelse. Herlige ord i en tid der vi dessverre ser så mye uorden og uviselig oppførsel blant oss. Ofte under påskudd av at det er åndens kraft, åndens dåp eller åndens fylde som manifesteres. Og for å forsvare denne "åndelige" sanseløsheten, bruker en feilaktig å sammenlikne dette å være sanseløs og ruset med det å være åndsfylt. Apostelen Paulus stiller disse to tilstander opp mot hverandre - som de to motsetninger de er: -Drikk dere ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden, skriver han i Ef 5:18. Underforstått: For den har motsatt virkning! Guds Hellige Ånd gjør deg edru! Å, hvor herlig det er at vi kan drikke oss edrue av den beste vinen som Jesus gir oss. Ingen vil vel
betvile at apostelen virkelig var åndsfylt - der han stod og forsvarte
evangeliet ansikt til ansikt med mektige Festus. For da sa Paulus: -Jeg
er ikke vanvittig, mektigste Festus! men jeg taler sanne og sindige ord.
Apg 26:25. Og til sin venn og medarbeider Timoteus, skrev han trøstende i
2Tim 1:7 og 12: For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets
og sindighets ånd....Jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er meg overgitt, inntil hin dag Måtte vi leve i dette som den besatte opplevde og demonstrerte i, under og etter møtet med Jesus. Innta plassen der, ved Jesu føtter: Sittende der, påkledd - ved sans og samling! Og opplært til tjeneste for ham der Herren vil ha oss. Ikke rart at mange sangtekster har henta inspirasjonen nettopp fra det Bibelverset vi har snakket om nå. Ved Jesu føter ei stille stund, heter sangen som Mattias Orheim skrev. Ved Jesu føter ei stille
stund, når orda kjem frå hans eigen munn, Kvar finst ein fagrare stad
på jord! Kvar høyrest visare sanningsord? Her må det tunge og vonde
fly, her vert eg alltid i striden ny, Så lat då koma kva koma vil,
eg veit den stad eg skal springa til, Og snart så kjem ho, den
stunda kjær då eg skal sjå honom slik han er. Tilbake til: |
Org. nr. 974 341 557. Frittstående, ulønnet venneforetak som samler inn og formidler gaver til evangelisk velferdsarbeid for og blant fattige i Sør-India. Hver gavekrone blir videresendt uten fratrekk av noe slag. E-post: se eller klikk her Daglig leder: Tor Marius Gauslaa. Adresse: Lofthus, 4790 Lillesand. Giro: 2850.13.10389 Telefon: 37 27 00 94/90 65 64 27. Trygghet for ditt bidrag |