Evangeliske artikler
av Tor Marius Gauslaa

Velkommen!
Da jeg var liten, og det er jo ei stund siden nå, så drømte rett som det var om de fæle trolla som bodde inne i fjellet i Vardåsen. Trolla var jo noen forunderlige skapninger. Det var spennende å høre om dem. Både om trollfaren, trollmora og alle de umulige og fantaktige trollungene.
Det var to ting trolla ikke likte eller tålte. Det ene var sola. Og det andre var lukta av kristenmannsblod. Så sånn sett - kan jo gjerne eventyrfiguren framstå som det vi ellers forbinder med alt det som står Gud imot.

Og så hendte det naturligvis at jeg møtte trollet. I søvne vel og merke. I drømmenes verden. Riktig skumle kunne disse drømmene bli - særlig hvis du var blitt fanga av trollfaren - og prøvde å slippe unna. Han kunne jo løpe styggelig fort.

Men da var det en redningsmulighet som fortsatt står klart for meg.
Døra. Døra heime.
Den som førte inn til tryggheten i barndomsheimen her jeg (fortsatt!) bor på Lofthus i Lillesand (bildet). Den (den gang) kvitmalte, brede og solide døra. Den som kunne lukkes og låses sånn at ingen skumle vesener kunne få tak i deg. Kom jeg bare innenfor den, da var jeg i sikkerhet. Da var jeg heime. Her var mamma og her var far. Og her var ikke adgang for trollet!

Med denne trygge barndommens dør i frisk erindring er det at jeg leser igjen og igjen om Guds dør. Den som Han har satt klar og åpen og åpnet for alle mennesker. Mennesker som av ulike grunner trenger å finne ly. Trenger noe og noen til å verne seg mot det som truer. Angst, depresjon, skyld, usikkerhet, følelse av mindreverd, anger over feiltrinn, synd, elendighet, havarier, rusavhengighet, mangel på håp, frykt for døden. Ja, alt det som kan plage og hemme oss i livets hverdag.

Hva slags dør er det så Gud har å tilby oss? Du kan lese om den i Johannes evangeliums 10 kapittel og det 9 vers: Det er døra sjøl som snakker. For Jesus sier: -JEG ER DØRA, DEN SOM GÅR INN GJENNOM MEG, HAN BLIR FRELST!

Vidunderlige ord fra en vidunderlig Redningsmann! En betingelsesløs invitasjon fra Gud sjøl til ALLE mennesker. Han som ER, Han er også sjølve døra. I tiltro til innbydelsen fra Ham, lukkes du bokstavelig talt inn under Hans beskyttelse. Akkurat som kyllingene som instinktivt gjemmer seg under hønemors vinger, når kulda truer og hauken skremmer.
-Kom til meg, sier Jesus, alle dere som strever og har tungt å bære, og JEG vil gi dere hvile! Matt.11,28.

Så er det godt å vite at denne frelsesdøra er åpen. Vid åpen. Sånn som Jesus demonstrerte det på korset da han rakte armene ut til begge sider. Til røverne. Til de som korsfesta Ham. Til den ganske verden. Han blottstilte hjertet sitt. Det guddommelige hjerte som ømmes og som banker for heile menneskeheten. Ikke med fordømmelse. Men med en evig og fullkommen kjærlighet.

Denne døra inn til Gud kan på mange måter sammenliknes med døra inn til tilfluktsrommet. Når krig og fare truer, da er du i fare utenfor døra. Og i sikkerhet innenfor. Ikke på grunnlag av det Du har prestert. Men fordi rommet og døra er solid nok til å skjerme deg fra bomberegnet. Den som tror på Jesus, eller rettere, som har TILTRO til Jesus, gjemmer seg i Han og hos Han. Akkurat som Noah og familien hans gjorde det da det gjemte seg i arken før vannflommen kom. Det de stolte på da invitasjonen gikk ut, eller da uværet raste, var ikke egen prektighet eller svømmeferdighet. Eller egen retttroenhet. Nei, de stolte på båten. At den holdt tett. At døra, den som Gud da hadde lukket, var skikkelig lukket. De var i trygghet innenfor. Og uansett hva som skjedde med dem der, så var de OM BORD.

Sånn er det altså å få gjemme seg i frelsesarken Jesus. Der, i Han, er vi trygge for tid og evighet.
Ingen er så trygg i fare, som Guds lille barneskare, synger vi med rette.

Nå er det jo så at barneskaren ikke nødvendigvis behøver å være så liten. For Gud vil at ALLE mennesker skal søke tilflukt innenfor den døra som Han sjøl er og har åpna for oss. Han har plass til alle. Og inviterer ALLE. Han som vil at ALLE mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Han garanterer både plassen og sikkerheten.

Åssen gjør Han det?
Jo, for det første sier Han at den som kommer til meg , vil jeg ingenlunde støte ut. Johs.6,37.
For det andre sier Han at I min fars hus er det mange rom. Johs 14, 2. Altså rikelig med plass!
For det tredje sier Bibelen at det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom.8,1.

Når vi da vet at Gud sjøl, i personen Jesus Kristus, har satt døra på vid gap for heile menneskeheten, da kan vi her og nå takke Ja til invitasjonen fra Han. Inn til det tette, gode og trygge samfunn - først og fremst med Ham. Han som lever i det himmelske - der han har "døgnvakt" for å bevare oss. "Herren vokter selv på sine, gjennom savn og sorg og pine".
Og i tillegg så møter vi alle de andre Jesusvennene her i "tilfluktsrommet". Mennesker som i frykt for "trollet" både utenfor oss og i oss, som i lengsel etter trygghet og i tillit til Guds invitasjon, har tillit til Ham. Stoler på Ham. Tror på Ham. Sikker i Jesu armer.

Og sammen med dem kan vi synge fra hjertet:

Sikker i Jesu armer, trygg i Hans frelsesfavn,
finner jeg hjelp i farer, fristelser, sorg og savn.
Englenes lovsang toner, hør deres harpers klang!
Høyt gjennom himlenes saler lyder de frelstes sang.

Tilbake til: